Gutten som gikk opp i røyk
Boktittel: Gutten som gikk opp i røyk
Forfatter: Arne Svingen
Forlag: Gyldendal Norsk Forlag
Årstall: 2006
Antall sider: 185
Den bortkomne sønnen Anmeldt av Jostein Andresen Ryen Kidnapping og lureri Arne Svingen har skrevet
Den bortkomne sønnen
Anmeldt av Jostein Andresen Ryen
Kidnapping og lureri
Arne Svingen har skrevet en fascinerende ungdomsroman. På det ytre handlingsnivået er romanen en spennende historie om overlevelse, kidnapping og lureri. Vi følger hovedpersonen Storm på klassetur i skogen, men turen blir fort noe annet enn Storm har tenkt seg. Han planlegger å bli integrert i det nye klassemiljøet, men andre har lagt planer for den nye, rike pappagutten. Før Storm vet ordet av det, er han skadet, lost og (etter hvert viser det seg) kidnappet i skogen. Og mobilen har han lagt igjen hjemme…
Svingens anslag gir leseren en guffen følelse alt i starten: Noen planlegger noe fælt. Med jevne mellomrom dukker samtaler mellom navnløse voksne opp og holder mystikken ved like. Ut over det er det Storms begrensende synsfelt og innsikt som holder på den trykkende stemningen. Det er lett å føle med Storm der han vakler halvdød av tørst gjennom underskogen. Den personlige synsvinkelen gir også leseren de samme aha-opplevelsene som Storm når Svingen drar de dramaturgiske overraskelsene ut av ermet. For ordens skyld får jeg tilføye at jeg ikke ble veldig forbauset da hovedmannen bak kidnappingen ble avslørt. En annen løsning ville også vært merkelig, bokens moralske spor tatt i betraktning.
Stockholm-syndromet
Fortellingen om Storm er en interessant psykologisk studie av en ungdom med en problematisk bakgrunn. Svingen lager en original vri på en velkjent klisjé: Storm har en rik og berømt far, og det er det som gjør ham til en outsider. Ute i skogen blir følelsene av å være utenfor klassemiljøet, i opposisjon med far, ung og usikker, blandet med høyst motstridende følelser overfor kidnapperne. Storm utvikler faktisk sympati med den ene, og bestemmer seg for å støtte kidnapperne i et personlig oppgjør med far. Leseren følger en person på full fart inn i et slags Stockholm-syndrom:
Var han selv plutselig blitt en av de kriminelle? Skulle han hjelpe dem som kidnappet ham? Han hadde lest om kidnappete folk som begynte å heie på dem som holdt dem fanget. Selv om Harald holdt ham fanget, kunne han på et vis forstå en taper med en drøm. (s. 144)
Jeg synes nok den psykologiske troverdigheten knaker i sammenføyningene da Storm bistår kidnapperne for å lure en politimann, men samtidig tror man på hovedpersonens hat mot den fraværende faren.
Skogen som arena
Hva er det med norske romaner og bruken av skogen? I den siste tid har jeg lest flere romaner der handlingen er lagt ut i skogen, og der noe av motivet synes å være overlevelse på naturens premisser. Jeg har ikke nok oversikt for å uttale meg om vi er vitne til en revitalisering av hele speiderlitteraturen, som hadde sin storhetstid på 20-30-tallet. Men jeg kan i hvert fall slå fast at Svingen lager en realistisk og moderne ramme rundt et drama som for det meste utspiller seg i skogen, og hvor hovedpersonens kamp for å overleve (uten mobiltelefon!) er et bærende spenningsmoment. Men man må kanskje kidnappes for at en moderne leser skal orke å bli med på tur i skogen?
Selv om Svingen lokker leseren med mystikk og mørkets gjerninger, er det like fullt de gode, gamle verdiene som speiderlitteraturen forfektet som preger den personlige utviklingen hos hovedpersonen Storm. Skogen blir en arena for selvutvikling og selvrealisering. I møte med sult, tørst, smerte, redsel og usikkerhet, viser Storm hva som bor i ham. Han vokser som menneske. På tross av sin dysfunksjonelle familiesituasjon og mangel på stabile sosiale relasjoner, viser han at han både kan takle motgang, vise empati og handlekraft når det er nødvendig. Storm blir speiderlitteraturens hjemvendte sønn!
En dannelsesroman på vrangen
Speiderbevegelsen er tuftet på kristne verdier, og tar vi de religiøse brillene på når vi leser Svingen, trer et interessant mønster fram. Faren til Storm representerer på mange måter en gammeltestamentlig hardhet som kan illustreres med følgende sitat fra ordspråkene: ”Tukt din sønn mens det ennå er håp, men la deg ikke rive med så du dreper han” (Ordspråkene 19.18). Etter en liten helvetesuke i skogen, er Storm klar til å svare faren, med følgene Jesu-ord: ”Gå bort og selg alt du eier og gi til de fattige.” (Markus 10.21).
Storm er den bortkommende sønnen som drar ut på farefull ferd, gjør bitre erfaringer, og da han kommer hjem og møter faren igjen, er han forandret. Mønsteret er hentet fra dannelsesromanen hvor reisen ut i verden både skulle gi hovedpersonen nyttige erfaringer, men også lære han å sette pris på hjemmets verdier. Svingen vrenger denne modellen: Sønnen vender hjem, men opplevelsene som var ment å lære han fars verdier, bidrar istedenfor til å sviende oppgjør med hans egoistiske og materialistiske verdensbilde. Siste ord i boka er således illustrerende:
I morgen skulle han være en enda ivrigere høyre hånd og høre om farens aksjemeglere ville gjøre noen skikkelig tvilsomme investeringer. Storm sov godt den natta. (s. 185)