Mitt barnebokminne - av Inger Hagerup,

Sitert fra: Det kommer en pike gående

Den norske Bokklubben, 1985 (først utgitt Aschehoug 1965), side 37

Bøkene Inger Hagerup forteller om er først utgitt:
Marie Michelet, Hos mormor : en Barnefortælling, Kristiania: Aschehoug 1902
Elizabeth Stuart Phelps, Lille Alf, Kristiania 1883
Frances H. Burnett, Prinsesse Sara: Fortælling , Bergen: Nygaard, 1892

Hagerup, Inger – fra Det kommer en pike gående

Fra Det kommer en pike gående

Denne vinteren fikk min bror og jeg meslinger, en meget banal affære som satte mor i høyeste beredskap. Hun var nå engang for alle blitt forberedt på at alt som hendte omkring henne, førte til katastrofe. Men meslingene gikk sin jevne gang og hadde iallfall én god egenskap: jeg lærte å lese på egen hånd. Tre bøker står prentet i erindringen, alle knyttet til sengeleiet: Hos mormor var en skildring av tre barn som måtte bo hos sin rike mormor mens foreldrene var på tur til utlandet. Altså en situasjon som var så fjern fra min virkelighet, at den ikke kunne brukes for fantasien. Dessuten syntes jeg at denne bestemoren maste så fælt på de tre barna, i motsetning til min egen fredelige bestefar. Lille Alf var bedre, særlig fordi det forekom en dukkemann som het Jerusalem – dukkemenn var morsommere enn dukker. Men boken med stor B var Prinsesse Saara, en skoleopplæring i dagdrømmeri for et halvfattig, forfengelig og halvtilfreds barn. Prinsesse Sara var drøm og virkelighet i én person. Askepott og vanlig småpike, ja, det traff seg så heldig at til og med alderen passet noenlunde – jeg sneiet av noen år hos Sara i tankene for å kunne gå rett inn i hennes skjebne. Sara gikk som skumpelskudd og ulønnet tjenestepike i et pikepensjonat etter at hennes far var død ruinert, og ingen kunne betale for henne lenger. Hun frøs og sultet og led vondt, og var det selvsagt med engelaktig tålmodighet. Men så! En kveld hun kommer opp til sitt ufyselige, iskalde kott for å stupe sulten i seng, er hele rommet forvandlet: Et bord står dekket med de kosteligste retter i sølv lokkefat, tøfler med svanedunskanter foran sengen, vattert silkemorgenkjole over en edderdunsdyne, bløte tepper på gulvet, varmt og lunt, kort sagt: Tusen og én natt! Dette gjentar seg kveld etter kveld, den lille Sara godtar fromt det store mirakel og fører et enestående dobbeltliv, hundset og utskjelt om dagen, oppvartet og forkjælt som en prinsesse så snart hun lukker igjen døren til kottet sitt. Logikken var heldigvis også i orden: I nabolaget bodde nemlig en gammel riking som hadde ruinert Saras far. Nå var angeren begynt å nage ham, han hadde fått oppsporet Sara, og hver dag lot han sin tjener klatre inn gjennom vinduet til loftskottet og forberede nye eventyrlige overraskelser. Jeg omdannet øyeblikkelig historien etter eget behov og forsynte den daglig med nye vidunderlige detaljer. Et eller annet sted i verden levde en djevel i menneskeskikkelse, som egentlig var skyld i fars død. Det var bare et tidsspørsmål når samvittigheten ville våkne i ham, – og da skulle rampungene i trappeoppgangen miste både munn og mæle.

Sitert fra:
Det kommer en pike gående Den norske Bokklubben, 1985 (først utgitt Aschehoug 1965), side 37

Bøkene Inger Hagerup forteller om er først utgitt:
Marie Michelet, Hos mormor : en Barnefortælling, Kristiania: Aschehoug 1902
Elizabeth Stuart Phelps, Lille Alf, Kristiania 1883
Frances H. Burnett, Prinsesse Sara: Fortælling , Bergen: Nygaard, 1892



Skrevet av:
Kommentarer