Hanen som forsvant

Fortidens forestillinger skrotes når verden på nytt kartlegges i de norske alfabet- og tellebøkene. En ny vår står for tur for begge sjangrene. 

Da Iben Sandemose ga ut sin sprelske OPQ-bok (Cappelen 2000) blåste hun nytt liv i ABC-boksjangeren. Siden har mange dyktige forfattere og illustratører fulgt etter. De tradisjonelle norske alfabet- og tallbøkene utfordres i dag av nye, bildesterke verk ledet an av barnebokskapere som Mari Kanstad Johnsen, Kristin Roskifte og Nhu Diep. I de nye bøkene frontes verdier som mangfold og likeverd på en måte som går i rette med tidligere bruk av stereotyper og andre daterte trekk som har blitt konservert i alfabet- og tallbøkene frem til nyere tid.

Mange av sjangerelementene som går igjen i de opprinnelige bøkene blir nå endevendt og omskapt til nye former for lek og læring. Samtidig finnes det glemte godbiter med uforløst potensiale blant de tidligere utgivelsene.

Fra fibelbrett til nettbrett

Etter at loven om konfirmasjon ble innført Norge i 1736 ble det også innført alminnelig skoleplikt for at barn skulle kunne tilegne seg grunnleggende bibelforståelse gjennom lesning innen de nådde konfirmasjonsalder. Forløperen til de norske bokstav og telle-bøkene ble de såkalte katekismus-ABC-ene som både gjenga alfabet og tallrekker og samtidig forkynte bibelske bønner og påbud. Disse bøkene var igjen en videreføring av fibeltavlene som opprinnelig var tretavler med alfabettegn og bibelvers.

1515

RDK VIII, 671, Abb. 5. Oppenheim 1515. Kilde: WIkimedia Commons

Katekisme-ABC-ene brakte de første bildene til ABC-bøkene. Hovedvekten av motivene i katekisme-ABC-ene var av religiøs art, men bøkene inneholdt ofte i tillegg et helsides bilde av en hane med et tilhørende vers som oppmuntret leseren til å stå tidlig opp og gjøre seg flid med arbeidet sitt. Hanen skal symbolisere årvåkenhet og kan dateres tilbake til Ickelsamers ABC fra 1537 i Tyskland. Illustrasjonene var utført i tresnitt og sjangeren forble nokså uforandret frem til 1800-tallet, da utgivelsene oftest bestod av gjenopptrykk av ABC : die laut Buchstaben a e i o u : die stummen Buchstaben b c, som ble først utgitt på tysk i Bergen i 1740. Den første bevarte ABC-boken i Norge er andreopplaget av Forsøg Til en forbedret Abc-Bog, Ungdommen til Beste, og med Foresattes Samtykke (Tronhjem 1779) av Christian Schultz. Boken skiller seg fra de øvrige katekisme-ABC-ene i Norge ved at den ikke inneholder det velkjente bildet av hanen.

Utover 1800-tallet ble katekisme-ABC-ene overtatt av opplysnings-ABC-ene som la mer vekt på bilder som læringsverktøy og knyttet enkeltbokstaver til bilder av dyr med samme forbokstav. Bøkene fikk tilnavnet bilde-ABC. Det religiøse bildematerialet fra katekisme-ABC-ene ble i liten grad videreført i bilde-ABC-ene. Hanen derimot ble flyttet fra bakerste side til forsiden og gitt nytt liv gjennom stadig nye tolkninger av motivet. Denne typen omslag har preget de norske ABC-ene frem til tusenårsskiftet.

Enkelte fusjoner oppsto i overgangen mellom religiøse og opplysende ABC-bøker, Nyeste Billed-ABC for den norske Ungdom (Paa H.G. Winthers Forlag, 1836) kombinerte for eksempel alt innholdet fra katekisme-ABC-ene med de pedagogiske nyvinningene fra bilde-ABC-ene. Det tok imidlertid ikke lang tid før det religiøse innholdet ble skilt helt ut. Enkelte nyopptrykk av katekisme-ABC-ene forekom som før, men i dalende hyppighet og opplag. Den siste kjente katekisme-ABC-en ble gitt ut av en frikirkelig menighet og kom ut i 1939 under tittelen ABC for kristelig hjem og skoleDenne gangen var formålet å supplere skolevesenets bilde-ABC-opplæring med mer religiøst innhold i hjemmene.

Hanens status som stolt og rankt kunnskapssymbol var også på hell dette året. I Anders Bjørgans Vi leser ABC med rettledninger (F-Brund Bokhandels Forlag 1939), med tegninger av Peter Schei, er hanen forvist fra forsiden og inn i boken hvor han fremstilles som en lattervekkende figur: «Ha-ha-ha, stor hane står på en fot, sier Eli. Ja da må vi le, sier Arne og Ivar». På forsiden er det rammet inn konsentrerte barn som leser bilde-ABC.

Barnets perspektiv ble viet økt oppmerksomhet i denne perioden. I ABC: fyrste boka mi (Jacob Dybvads Forlag, 1939) av Karen Grud Koht, med tegninger av Erik og Dagfinn Werenskiold er setningene under bokstavene og bildene som tatt ut av barnets munn. «Mama må veva» står det under bokstaven V. På P står det «papa pipe». Og «pip». Et annet interessant grep ved boken er rekkefølgen bokstavene introduseres i, og hvordan mengden lyder og små ord forsiktig introduseres gradvis før setningen kommer. Det første ordet i boken er «mama». Akkurat som de fleste barns første ord.

cover-ruhmorEt annet nyskapende grep fra 1939 er bruken av piktogrammer. I Marianne Rumohrs Morsmålslære Veiledning i bruk av Marianne Rumohrs A B C, (Johan Grundt Tanum Forlag, 1942) er samtlige illustrasjoner stilisert til et piktografisk nivå som gjør at billedformene trinnvis lar seg omforme til bokstaver. Designet er utført av kunstmaleren Carl Von Hanno som også illustrerte Marianne Rumohrs A B C (Johan Grundt Tanum Forlag, 1939). Ideen med piktografiske strektegninger kan spores tilbake til side 39 og 40 i sistnevnte bok, hvor Carl Von Hanno lot en stilisert bygningsarbeider demonstrere hvordan versalene B, E, L, H, T, og P med enkelhet kunne omarbeides til minuskler. Carl Von Hannos strekfigurer ble sist sett i 1997 da designer Ole Petter Almaas gjenbrukte dem på omslaget til Turid Fosnes Elsness Sesam sesam – På sporet : Norsk 2 ABC bokstavboka med løkkeskrift (Ascehoug). Marianne Rumohrs A B C  ble populær og kom nokså uforandret ut i stadig nye opplag frem til 1962. Ett av grepene som ble bevart disse årene var rød markering av vokaler.

Cover-bjerke-ABCDa André Bjerke ga ut sin egen ABC i 1959, valgte han å bryte med bruken av rødfarge for å markere de enkelte vokalene i ABC-bøkene. Fargeinndelingen mente han gjorde bokstavene enda mer abstrakte. Bjerke argumenterte for at det ville være mye enklere å memorere bokstavene ved å koble dem opp mot farger som hadde en assosiativ tilknytning til uttalen. Bokstaven Å ble hos Bjerke blå.

Den kritiske innstillingen forfatteren hadde til etablerte normer kommer godt frem i Gøsta Munsterhjelms illustrasjoner, og særlig baksiden av boken, hvor hanen er karikert som nokså selvhøytidelig. Andre Bjerkes ABC blir i dag brukt på bl.a. steinerskoler, men boken ble aldri brukt i skolen da den var ny, fordi den var skrevet på riksmål. Mange barn gikk dermed glipp av elegante visuelle dikt som dette: «Æ er E som bærer A. Ære være E for det.» Diktet fremkaller lignende bilder som de piktografiske transformasjonene Marianne Rumohr og Carl Von Hanno utviklet for bøkene sine. André Bjerkes tøysete rim har forøvrig en moderne arvtager i Anne Østgaards ABC for barske barn (Cappelen Damm 2018).

Cover-telleboka-egnerPoeten Olav H. Hauge og kona og billedkunstneren Bodil Cappelen ga i 1986 ut en egen ABC-bok som finnes i handelen den dag i dag. Også forfattere som Thorbjørn Egner og senere Alf Prøysen skapte engasjerende tellebøker som fortsatt gis ut og leses. Alf Prøysens tellebok Geitekillingen som kunne telle til ti (Tiden Norsk Forlag 1975) har siden blitt gjenskapt som en vellykket kortfilm av Sandnes Media AS i 2015. Thorbjørn Egners 1-2-3 Telle-boka (Halvorsens bokhandel, 1943) har blitt en interaktiv e-bok med tittelen Telleboka (Cappelen Damm, 2014). De siste årene har det også begynt å dukke opp ressurser for læring av tall og bokstaver på nettbrett. Mange av de mest interessante nyvinningene foregår likevel fortsatt i papirbøkene, som den sprudlende pageturneren Telle-trollet teller til ti (Ena Forlag 2016) av Lars Mæhle og Anna Fiske. Når du tror du har nådd slutten er du bare midtveis i fortellingen ­og tellingen, som går både framlengs og baklengs.

Cover-grossmann-ABCBlant mange gode bilde-ABC-er må særlig Kari Grossman fremheves for sitt enorme arbeid med å skape detaljrike og festlige lesebøker, pekebøker, tallbøker og ordbøker for barn, noe hun også er blitt tildelt Grafills Klassikerprisen (2011) og Brages hederspris (2017) for. Grossmanns arbeid viser mye av hva som er mulig innenfor den tradisjonelle bilde-ABC-sjangeren.

Brudd med stereotypier

Hovedproblemet med de tradisjonelle bilde-ABC-ene har vært en sjangertro, men ofte ukritisk, videreføring av klisjéfylte og fremmedgjørende stereotyper. Dette ser vi et oppgjør med i flere av de moderne ABC- og tallbøkene.

Når Nhu Dieps bildebokfigur Lille Ting fortærer hele alfabetet i Lille Ting spiser ABC (Cappelen Damm 2011) og lider seg gjennom tallrekken i Lille Ting teller til 12 (Cappelen Damm 2011) er det meningen at leseren skal få bryne seg på mer enn bare tall og bokstaver. Dette er de første norske bokstav- og tellebøker med en flerkulturell hovedperson og poenget meisles inn ved at forfatteren kretser historiene rundt mat, handlinger og objekter som er relevante for hovedpersonens hverdag. I Lille Ting spiser ABC får leseren servert en blanding av unorsk og urnorsk mat som både skaper nysgjerrighet og gjenkjennelighet. I Lille Ting teller til 12 som er rettet mot de aller minste barna er det meste velkjent fra norske barns hverdag.

Cover-diep-telleBergenseren Nhu Diep er opprinnelig fra Vietnam og tuller gjentatte ganger i bøkene sine med forekomsten av asiatiske stereotyper i norsk språk og kultur. «Du store kineser!» utbryter Lille Ting midt i ABC-boken sin når blenderen spruter i taket. Noen sider tidligere har hun spist en Barbiedukke midt mellom inntaket av reker og sushi. Samfunnskommentarene har en tydelig retning.

De tre bøkene om Lille Ting, inkludert Lille Ting og Tung og Trang (Cappelen Damm 2011) er på samme tid en hysterisk morsom parodi på asiatiske stereotyper og et vellykket forsøk på å nyansere bildet av hva det vil si å være norsk i dag. Humoren tar utgangspunkt i at hovedfiguren er et energisk barn, og dette bidrar til å skape økt gjenkjennelighet som gjør figuren lett å like.

Normkritikk og mangfold

Enkelt formulert kan det hevdes at de moderne ABC-bøkene inntar et stadig nyanserende perspektiv på omverden. En fremtredende verdi ved disse bøkene er fremvisningen av mangfold. Det normkritiske perspektivet som begynner å gjøre seg gjeldende i de moderne ABC-bøkene kommer kanhende aller best til uttrykk i Mari Kanstad Johnsens prisbelønte bokstav- og tallbøker ABC (Gyldendal 2017) og 321 (Gyldendal 2019).

Cover-alle-sammenI Kristin Roskiftes Alle sammen teller (Magikon 2019) teller virkelig alle de syv og en halv milliard menneskene på planeten. Rettighetene til boken er så langt solgt inn til tjuetre land og forfatteren er tildelt Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2019 for samme bok.

De tidlige ABC-bøkene viser hvordan bokstav- og talltrening kunne brukes til å spisse kristne verdier mot et yngre publikum. Bilde-ABC-ene som overtok på 18- og 1900-tallet gav slipp på misjoneringsarbeidet og fant frem til forbedrede måter å skape bokstav og tall-forståelse hos de yngste. I dag er bokstav- og tellebøkene mer bildedrevne enn noen gang og inneholder flere nivåer av mening.

Når den billedgjorte hanen ikke lenger er en del av de norske alfabetbøkene skyldes det kanhende at formaningen har blitt overflødig? Lærelysten kommer av seg selv med de nye bøkene.

Naar hanen glad og munter galer
I Dagningen hver Morgenstund

Til Børn han ligseom da taler
Op! Tidlig Flid har Guld i Mund

Hentet fra Christopher Andreas Dybwads ABC (C. A. Dybwad & Comp 1847).

 

 



Skrevet av:

Ingen kommentarer.

Legg igjen en kommentar

Legg inn din meaning her. Vær hyggelig. Din e-post vil holdt anonym.