Bente Bratlund
Eg spør! / Eg tør?
60 sider
ISBN: 9788291948652
Mangschou 2008

Bente Bratlund
Operasjon hemmeleg / Slange i paradis
94 sider
ISBN: 9788282380188
Mangschou 2011

Hanna & Emma: vennskap, familie, forelskelse

SE MEG!

Jenteboka er ingen bejublet sjanger. Bøker, filmer og musikk som likes best av jenter har mindre prestisje enn det som likes av gutter. Det er naturligvis som i de voksnes verden der det maskuline gjerne har større status enn det feminine. ”Forfatter” og “kvinnelig forfatter” har ikke samme klang. Vi setter fokus på fire lettleste bøker, skrevet av en kvinne og med fokus på jentehverdag og relasjoner.

Jenteboka
Smak på ordet: jentebok. Det lukter ikke prestisje, anmeldelser og debatt. Det etterlyses stadig bøker for gutter, guttene leser for lite, de trenger lesestoff. Men hva med jentene som liker å lese? Er det slik at bøker som handler om feminine verdier og jenters hverdagsliv ikke blir møtt med så store kvalitetskrav? Jenter leser jo uansett!

Utenpå og inni
De to bøkene inneholder fire fortellinger. De to første, dobbeltboka Eg spør! / Eg tør? har blitt trykt i nytt opplag og fått nytt utseende i samme stil som den nyutgitte Operasjon hemmeleg / Slange i paradis. De er smart presentert, i vendbare bøker med humørfylte forsider. Omslagene av Tone Lileng har mange elementer. På linjert papir er det en liten teaser fra innholdet, forlagets logo, bokas tittel, serietittelen, nummer på boka, blyanttegninger, forfatterens navn og et skyggelagt “utklipp”. Til sammen gir det et litt både morsomt, rotete og collageaktig inntrykk, som står i en viss kontrast til bokas innhold. Språket i bøkene er holdt enkelt og lettfattelig, og det er ingen illustrasjoner. Jeg merker at jeg savner noe å se på inni boka, antagelig blir vi stadig mer visuelt bortskjemte. Jeg opplever likevel at historiene om Emma og Hanna står seg godt uten illustrasjoner. Andreklassingene jeg leste boka for, spurte etter bilder, men slo seg fint til tåls med at det ikke var noen.

Det symbiotiske vennskapet
Fortellingene om Hanna og Emma kan leses frittstående, men fungerer best om de leses i rekkefølge. Da kan man følge venninnene gjennom både vellykkede og mislykkede kjæresteforhold, sinne, sjalusi, glede, en forsvinning og en sydentur.

Som en rød tråd gjennom alle bøkene går Hannas umettelige behov for å bli sett og bekreftet. Det er noen generelle forskjeller i måten gutter og jenter sosialiseres på. Der gutter søker fellesaktiviteter og viser sin individualitet i gruppa, er relasjoner og intimitet det jenter søker mot. Den eksklusive bekreftelsen fra en bestevenn er viktig og en stor kilde til glede, slik det er det for Emma og Hanna. De har til og med en egen trylleformel som skal hjelpe dem – de magiske ordene kokeri-kori-sodori.

Tilsvarende er livet bare trist og mørkt når bestevenninnen ikke er fullt og helt til stede i venninneforholdet, som i første bok, der Emma er altfor opptatt av kjæresten Kristoffer. Men da Hanna selv får kjæreste, er det uproblematisk for henne å dele oppmerksomhet mellom venninne og kjæreste. Det er ingen tvil om hvem som rangeres først.

Hanna alene
Særlig i boka Slange i paradis opplever Hanna at hun blir oversett. Kjæresten Sjur finner seg en ferievenn, og både Hannas mamma og Sjurs pappa er opptatt av det motsatte kjønn. Emma er ikke med, men på chat gir hun Hanna råd om å rømme. Imidlertid blir det en skremmende opplevelse.

    Eg ser meg rundt. Alle er saman med nokon. Ein uro bit tak i meg. Er det ikkje slik at ungar blir kidnappa i framande land? Det er ekkelt å stå her aleine. Har dei oppdaga at eg er borte no? Kor lang tid har det gått? Leitar dei etter meg? Angrar Sjur på at han har gløymt meg og berre har vore med Ken? Og mamma, ho er vel livredd.

 

Skuffelsen er stor da Hanna kommer tilbake, og ingen har oppdaget at hun er borte. Hanna føler seg dypt ensom, og ensomheten er ikke noe godt sted å være.

Bøkene som serie
Serien om Hanna og Emma består hittil av fire bøker. De henger tematisk godt sammen, men det virker ikke som om bøkene er planlagt som en helhetlig serie. Informasjon dukker noen ganger opp lite planmessig. Først i andre bok får læreren et navn, og det drøyer helt til tredje bok før vi får vite at Hannas far er død.

For meg var den mest fengende boka Eg spør! Her prøver Hanna å få seg kjæreste etter innfallsmetoden og mislykkes kraftig. På ei jentes vis svinger følelsene fra “Eg kom aldri meir til å le” til lek og nettopp latter. Mye av sjarmen ligger også her, i de komiske hverdagsglimtene og situasjonene det er enkelt å kjenne seg igjen i.

Ei hverdagsjente
Slange i paradis er den mest problematiske fortellingen av de fire. Her er Hanna oversett og ensom. Leseren får stor sympati med Hanna. Men hvordan løser situasjonen seg? Hanna lykkes ikke med å selv ta noe aktivt grep, hun blir utsatt for en ulykke, blir reddet og igjen sett og satt pris på av de andre. Også av Ken, slangen i paradiset, som hun hittil har mislikt. Slutten føles ikke tilfredsstillende.

Hanna veksler mellom å være aktiv og passiv. Hun er ikke en heltinne, men ei hverdagsjente, som prøver, lykkes og mislykkes, tilpasser seg. Det viktigste er hele tiden relasjonene til de nærmeste: venninnen, mamma, kjæresten.

Enkelt språk
Hverdagsfortellingene trengs. Fortellinger om ei vanlig jente kan være både underholdende og gi lett tilgjengelig erkjennelse. Disse fire er fint overkommelige å lese for en som har kommet i gang med å lese selv – det er ett tema per fortelling, kapitlene er korte og teksten ser ikke tett og tung ut. Språket er holdt enkelt, med korte setninger og mange replikker. Nynorsken bør ikke skremme noen, noe forlaget også gjør et poeng av – de markedsfører bøkene som så engasjerende at “bøkene bryt nynorskbarrieren hos bokmålselevar!”. Jeg er ikke sikker på hvor klokt det er å vektlegge dette språklige argumentet, men faktum er at gode fortellinger på begge former for norsk trengs, både for bokmålselever og nynorskelever.

I enkelte partier opplever jeg som voksen leser at setningskonstruksjonen kan bli ensformig og lesingen litt stakkato. I det store og hele vil jeg likevel si at Bente Bratlund mestrer å skrive kort og godt om jentehverdagen. Hun klarer å spenne opp en historie med rom for empati og gjenkjennelse med et sparsomt utvalg av ord og virkemidler. Ikke minst er hun god på begynnelser – her kommer leseren rett inn i fortellingen fra første setning.

Innganger til litteraturen
Bente Bratlund har skrevet for barn og ungdom i mange år. Hun er en av de mange forfatterne som skriver om hverdagen, og det vekker sjelden mye oppsikt. Men det er hverdagen vi skal leve i, og ære være den som tar tak i den, gjør den underholdende og viser oss det omskiftelige, det vonde og det varme i den. Fortellingene om Hanna og Emma kan gi rom for erkjennelser og gjenkjennelser, men de er ikke minst viktige som god litteratur barn selv kan fordøye, la seg underholde av og gi mersmak. Selv om dette ikke er stor kunst eller pretenderer å være det, er det innganger til litteraturen. Lesegleder, rett og slett.



Skrevet av:
Kommentarer