Hanni

Boktittel: Hanni
Forfatter: Oskar Stein Bjørlykke
Forlag: Samlaget
Årstall: 2005
Antall sider: 69
Kjenn deg selv Varme, spenninger og spørsmål i vennskap eller nærhet i relasjoner mellom barn
Kjenn deg selv
Varme, spenninger og spørsmål i vennskap eller nærhet i relasjoner mellom barn og voksne og barn seg i mellom er ofte brennpunkt i Bjørlykkes tekster for barn og unge. I sjangermontasjen Den dagen (2001) savner Inger en venn å være med, mens i den kritikerpriste Kom til Dammen! (2003) skildres omsorgen i vennskapet mellom den 6 år gamle jeg-fortelleren og den alvorlige syke vennen og nabogutten Olvar. Årets bok har fått tittel etter jeg-fortellerens venn, gutten Hanni som var født i Amerika, hadde dobbelt statsborgerskap, mor med voldsomme r’er og en far som var alkoholiker.
Fortellingen er rammet inn av situasjonen som får den voksne jeg-fortelleren til å tenke tilbake på Hanni og tiden de to kjente hverandre. Jeg-fortelleren, Espen, er en framgangsrik fotballproff. Når han en dag finner et kort fra Hanni blant alle brevene han får, glir tankene tilbake til guttedagene på skolen og fotballbanen. Tilbakeblikket rommer ikke en melankolsk idyll. Det er i stedet en oppsporing av det avgjørende punkt der et vennskap brister, der et samhold tar slutt og tanker forblir uartikulert. Ansvaret for dette bruddet ligger først og fremst hos Espen. At det gjør det står sentralt i den erkjennelse Espen våkner til i løpet av fortellingen.
Espens tilbakeblikk bygger opp teksten i korte kapitler konsentrert rundt konkrete situasjoner og samtaler eller replikkvekslinger. Oftest mellom Espen og Hanni, men også mellom de voksne og mellom Espen og hans foreldre. Tidlig i fortellingen får leseren innblikk i Hannis sårbare situasjon i en samtale mellom Espen og Hanni om fotball og Amerika:
- – Spelar dei fotball i Amerika? spurde eg.
- – Sjølvsagt, sa han. – Og i Amerika spelar dei endåtil fotball med hendene.
- Det trudde eg ikkje noko på.
- – Jau, sa han. Det gjorde dei. Det hadde far hans sagt.
- – Far din?
- Eg såg på han.
- – Ja.
- Då mørkna det med eitt i ansiktet til Hanni.
Det er i dette mørke Espen seinere hevner seg på Hanni når han i sine egne tanker gir han ansvar for at han er liten og føler seg underlegen. Å innse feilgrepet handler for Espen om å erkjenne og omgås sitt eget mørke, sine egne svakheter. De korte, episodiske kapitlene har alle en streng dramaturgi som stadig spisser seg i siste setning. Sceneskiftets dramatikk ligger i den knappe formuleringen som avslutter hvert kapittel. Etter at Hanni lukker døren foran Espen, av grunner Espen senere innser at kanskje hadde med Hannis situasjon å gjøre, blir Espen sint og hard. På treningen er han mer intens og kapittelet om sinnet avsluttes slik:
- Det var noko med meg den dagen.
- Kva var det?
- Eg hadde det klart for meg då eg kom heim om kvelden. Då visste eg kva det var.
- Eg ville ha hemn.
Espen framstår som en ærlig forteller. Han følger seg selv kritisk og selvreflektert episode for episode. Det er denne reflekterte komposisjonen som gjør teksten både til en bok om vennskap, om fotball og om det å våge å vokse eller bevege seg også mentalt. For Espen som i en periode av livet var liten sammenliknet med kammeratene, vokser og blir blant de høyeste og raskeste. Det er likevel ikke fysisk vekst som er avgjørende, også det å strekke tanken må til før man kan flytte seg og våge å komme en annen i møte. At det å være god også er å bry seg, er å ta ansvar, er å være til å stole på formidles gjennom fotballproffen og lagspilleren Espen.
”Hugsar du meg?” skrev Hanni på kortet fra USA. Teksten Hanni er et tydelig svar på dette spørsmålet. Et svar alle kan lytte til.