Tittel: Hansagutt på Bryggen. Jochen Schlus dagbok fra året 1599
Tekst: Ole Røsholdt
Illustratør: Jørn W. Andersen
Forlag: Mangschou forlag
Årstall: 2004
Antall sider: 73

Hansagutt på Bryggen. Jochen Schlus dagbok fra året 1599

Vellykket historietime

Bergenslektoren Ole Røsholdt har skrevet mange romaner og fortellinger for barn og ungdom, og ofte synes han å ha et pedagogisk sideprosjekt i denne delen skrivingen sin – å formidle kunnskap om vår egen historie. Han startet i 1988 med inka-romanen Solen som sloknet, men allerede året etter var han på Bryggen i Bergen med Jacob gjøgler. Og nå, fjorten bøker senere og vel så det, er han tilbake samme sted, i en velskrevet, spennende, dramatisk og imponerende folkeopplysende fortelling med den lange tittelen Hansagutt på Bryggen. Jochen Schlus dagbok fra året 1599.

Historien, det vil si den første og lengste delen av boka, er som tittelen sier skrevet som en dagbok, og lagt i pennen på den 14 år gamle Jochen. En gutt som mandag den 26. mars i det Herrens år 1599 forlater sin hjemby Rostock, for å friste tilværelsen som læregutt ved Det Tyske Kontoret i Bergen. Årsaken til at denne skoleflinke gutten blir sendt hjemmefra, er den samme gamle visa om far som dør og mor som gifter seg på nytt, med en mann som ser det mest hensiktsmessig å sende gutten utenlands for å kutte husholdningskostnadene.

Nok om det, det er Jochen det handler om, og med en sikker sans for språklig og innholdsmessig økonomi, klarer Ole Røsholdt å innskrive en oppvekstroman i miniatyr i Jochens beretning. Som ung og fremmed kommer han – læregutten – til et samfunn med sine plikter og krav, med sine strenge regler og straffe-eksersis og hvor hardt arbeid og autoritetstro er den sanne vei mot et steg videre på karrierestigen. Røsholdt legger ikke skjul på de vanskelige og ubehagelige sidene ved Hansa-samfunnet, men viser samtidig hvorfor det lykkes Det Tyske Kontor å holde denne økonomiske vidunderbedriften i gang i gode 400 år: et strengt og hierarkisk maktsystem med de rette kanaler inn til øvrigheten og gode forbindelser ut av landet. Om noen trodde dagens globale industrikonsern er en ny oppfinnelse tar de altså grundig feil.

Som nykommer starter Jochen nederst på rangstigen, som stuedreng (som vel tilsvarer innetaus på de gamle storgardene østpå), og som alle ferskinger blir han utsatt for all slags prøvelser, erting og mobbing. Fra det mer vennskapelige til det mer grove og pøbelaktige. Han får seg venner og han får seg fiender, som seg hør og bør i en læregutt-fortelling, og han møter også den gryende kjærligheten mot slutten av historien. Og som alle riktige helter har også Jochen sitt ”kampsverd”, hans store styrke er at han han er riktig så skoleflink. Dermed har han et fortrinn fremfor mange av de andre, både stuedrenger og skutedrenger, for boklig lærdom og solide regnekunnskaper det har gesellen bruk for, må vite, og Jochen gjør noen karriefremmende trekk, for å si det på den måten. Sin erkefiende Hans blir han også venner med til slutt, etter at de begge kommer til å spille en viktig rolle i en dramatisk episode med en brann.

Røsholdt økonomiserer som sagt både med språk og virkemidler, og i løpet av et lite år får leseren være med på så vel Kontorets daglige syssler ute som inne, får innblikk i handel og vandel med nordlendinger, være forundret tilskuer til festligheter, fyll og vold i Bergen by, se det historisk korrekte kongebesøket med Christian IV fra sidelinjen og ikke minst følge en liten og tapper helt gjennom ild og vann, bokstavelig talt. Det skal her legges til at Jørn W. Andersens fargerike illustrasjoner tilfører historien ganske så mye humor, i en vellykket blanding av korrekte og realistiske detaljer når det gjelder omgivelser i stort og smått og en heller Disney-inspirert utforming av folk og dyr. Med sine flagrende grønne og brune middelaldergevanter, pipestilkbein og lett karikerte ansiktsutrrykk, ser Jochen og hans mangfoldige storfamilie ut som nære slektninger til så vel Peter Pan som figurene i Sverdet i stenen. Andersen boltrer seg med en morsom strek og et glimt i øyet, og tegningene utgjør en fin balanse til de til tider voldsomme og dramatiske sekvenser historien byr på.

Avslutningsvis byr boken på en faktadel, hvor Ole Røsholdt på en lettfattelig måte gjennomgår viktige historiske rammer rundt Jochen og hans verden. Hansabyene og Hansaforbundet, byen Bergen, tvillingrikene Danmark og Norge, Kontorets oppbygging og virke, nordlendinger og tørrfiskhandel, de mange brannene og 1500-tallets problemer med fyll, vold og drap samt overgangen fra katolisisme til luthersk kirkeordning er tema som pedagogen og historielæreren Røsholdt fremlegger poengtert og levende, og med en mangeårig erfaring for hvor mye som skal til – ikke for mye, ikke for lite, men som Gullhår sa i en helt annen sammenheng, ”akkurat passe”. Jeg tror nok ikke det er bare fordi jeg er bergenser at jeg leste denne boken med glede. En god bok, rett og slett.



Skrevet av:

Ingen kommentarer.

Legg igjen en kommentar

Legg inn din meaning her. Vær hyggelig. Din e-post vil holdt anonym.