Mitt barnebokminne - av Live Bonnevie, forfatter
Drømmen om de blomstrende kaninene
En fabel av Thore Hansen

Billedbok, 28 sider
Gyldendal, 1979

Hansen, Thore: Drømmen om de blomstrende kaninene

Barnebokminne

Av Live Bonnevie, forfatter

Denne boken kom inn i livet mitt samme år som den ble utgitt. Jeg sier «kom inn i livet mitt» fordi den egentlig var en gave til min lillesøster. Fra pappa. Foreldrene våre skilte lag rundt denne tiden, og verden hadde på en måte gått i stykker. Kanskje var det nettopp derfor denne boka snakket til meg på en måte jeg aldri har glemt. En av tingene som gjorde størst inntrykk på meg var skiltet gartneren i boka henger på døren sin. Det liknet et skilt jeg like godt kunne hengt på min egen dør da jeg var åtte år gammel.

«Gartneren har tulipanrødt hår, smilerynker rundt øynene og jordsvarte fingre.» Slik starter fortellingen. Seks sider senere vet du alt du trenger å vite om gartneren. Han bor i en liten by, i et gult hus med grønne karmer og han er en vidunderlig fyr som elsker blomstene sine. Hver morgen, når solen forgyller hustakene, synger gartneren for blomstene så sangen hans kan høres over hele byen og hver kveld leser han høyt for dem. Slik lever han til byplanleggerne kommer, og de har dessverre verken smilerynker eller jordsvarte fingre.

Byplanleggerne vil gjøre byen rik og moderne. De bygger veier for fire biler i bredden. Og de bygger hus. Høye hus i glass og betong. Solen forgyller ikke lenger hustakene om morgenen, drivhuset står alltid i skyggen og gartneren slutter å synge. Byen er ikke til å kjenne igjen og det er ikke folkene som bor i den heller. De har ikke tid til å snakke med hverandre lenger. For tid har blitt penger, eksos, støy og støv.

Det er nå gartneren henger opp skiltet på døren sin, og på skiltet står det «Stengt på grunn av gal verden». Det oppsummerte egentlig alt for meg. Det samme gjorde gartnerens kamp for å få sollyset tilbake. Han tenkte som meg. At hvis man bare kan minne dem om hvor vakker kjærligheten er og hvordan blomstene dufter, vil alt bli bra igjen.

Da jeg ble voksen forsøkte jeg flere ganger å skaffe meg et eksemplar av boken, men den var utsolgt fra forlaget (og det er den fortsatt). Jeg hadde egentlig gitt opp hele prosjektet da jeg en dag, for mange år siden, tilfeldigvis datt innom et stort boksalg i Oslo. Og der, midt blant høye stabler av kjedelige, politiske biografier og sjelløse praktbøker, fikk jeg plutselig øye på noe som fikk meg til å holde pusten. En bunke hvite bøker som lå og samlet støv i et hjørne – syv eksemplarer av Drømmen om de blomstrende kaninene. Jeg kjøpte alle. Og jeg kan fortsatt gjenkalle følelsen av å gå ut på gaten med bøkene. Det var som å ha berget en kostbar skatt som var i ferd med å gå tapt for alltid. I årene som fulgte har jeg gitt dem bort, én etter én, både til egne barn, og til andre barn som på ulike måter har en spesiell plass i livet mitt. I dag har jeg bare én igjen. Og den kommer til å bli stående i bokhyllen. For alltid.



Skrevet av:
Kommentarer