Heldige Jemini

Finslipt og fargerik komposisjon

Det er ingen ukjent og upåaktet duo forlaget Skald satser på med sin siste barnebokutgivelse. Året etter at boken kom ut på tysk ble den tildelt Wiens barnebokpris (Kinderbuchpreis der Stadt Wien), en pris Janisch og Soganci også stakk av med året før for boken Schenk mir Flügel (2004). Heldige Jemineh er et solid, vakkert og morsomt stykke barnelitteratur. Den kan beskrives med ulike merkelapper: en kjærlighetshistorie, en hell-i-uhell-katalog, en original tellebok.

Syv fortellinger
Rammen for kjærlighetshistorien er en middagsscene der herr og fru Jemini skal spise raspeballer (Knödeln). Herr Jemini, som blir servert av sin fargerike kone med flott oppsatt hår, sitter ettertenksomt ved spisebordet med hodet hvilende i den ene hånden og konstaterer ”Eg er jammen heldig […] – Eg har alltid hatt hellet med meg”. På neste oppslag møter vi en forundret fru Jemini ”Å? […] – Meiner du det?”. Så går Herr Jemini i gang med å eksemplifisere hellet sitt. I syv fortellinger, syv dialektiske episoder, legger han så fram bevis på hvor heldig han er. Det dialektiske ligger i spennet mellom et oppslag som forteller om et uhell (”– Eg går ut døra, snublar og dett ned heile trappa”) og det påfølgende oppslaget som forteller om de oppløftende følgene av uhellet (”Eg landar rett attmed nøkkelen eg mista”). Denne hell-i-uhell-dynamikken kulminerer i det syvende eksempelet: Herr Jemini får en blomsterpotte i hodet, potten tilhører kvinnen som så blir fru Jemini.

Navnet Jemini klinger av utropet ”herre jemini!”, en forvanskning av Jesus domini (herre Jesus), og konnoterer forbauselse og overraskelse. Det er også i selve navnet nøkkelen til bokens sidevendingsdrama ligger. For hva annet enn ’herre jemini’ er det man kan si når man hører om alle de forunderlige uhellene (”Eg spaserer til jobben, og eit kvitt dampskip sneier borti armen min”) og om de like forunderlige følgene (”Skipet skal til hamna, og eg får sitje på inn til byen”).

Tallramser og tellesetninger
At vi skal få høre syv historier er varslet alt i andre oppslag: ”EIT saltkar, TRE tallerkar, FEM raspeballar, SJU historier”. Illustrasjonen inviterer bildebokleseren til å kontrollere eller lete etter det som ramses opp: saltkar, tallerkener, raspeballer. Tallramsene eller tellesetningene er satt med mindre skrift og skilt fra dialogen mellom herr og fru Jemini og herr Jeminis fortelling. For hver fortelling blir det færre raspeballer, etter turen med dampskipet leser vi ”EITT lurt smil, TO par auge, TRE raspeballar”. Tellesetningene opptrer ikke i oppslagene der herr Jemini forteller om uhellene. De fungerer som oppsummering og tilstandsrapporter når uhellet er blitt hell og som spenningselement og nedtelling mot null: Hva vil skje når det ikke er flere raspeballer igjen? Tellesetningene er alle knyttet til scenen ved middagsbordet, til rammefortellingen. Det betyr at gjenstandene som telles, ikke gjenfinnes i alle oppslagene. Bildebokleseren må med andre ord forestille seg herr og fru Jemini ved middagsbordet og hvordan raspeballene blir færre og færre.

Fargesterke og detaljrike illustrasjoner
Janisch’ enkle og strengt regisserte fortelling og nedtelling lever ut sitt forbausende og følelsesmessige potensial i Sogancis fargesterke og detaljrike illustrasjoner. Fargevalgene vitner om en frodig mildhet, den ikke-harmoniske bevegelsen i motivene (hus som tipper både mot høyre og venstre, ting og fugler som beveger seg mot leseretningen) vitner om dramatikken i alt herr Jemini har vært ute for. Soganci har valgt å legge et bjørkelignende panel som bakgrunn i alle illustrasjonene. Dette panelet møter leseren også på innsiden av bokens permer, som bokens vegger. Bak dem, bak den hjemmehyggelige veggen, utspiller det seg altså en fantastisk fortelling.

For mange slags lesere
Det hell eller den lykke fortellingen kulminerer i gjøres bildebokleseren kjent med alt på omslaget – som er identisk med bokens siste oppslag. Illustrasjonen viser en liten, rund mann (herr Jemini) i grønn strikkevest, med røde roser i kinnene og lite hår på hode som lener seg inntil, eller omfavnes av, en lang og fager kvinne (fru Jemini) i rosa, blomstrete kjole, oppsatt hår og store røde lepper som kysser mannens skallete hode. Rommet de befinner seg i er også rikt på blomster, både dekorasjon i tapet og teppe, men også viltvoksende potteplanter. Paret, som er mann og kone, kan også konnotere en sort omsorg, hengivenhet og trøst som finnes i forholdet mellom foreldre og barn. Heldige Jemini er med andre ord en bok mange slags lesere kan bevege seg i.