Hellberg, Hans-Eric, Gi meg en klem

Var den SÅ direkte!?

Av Marit Hassel, styremedlem i IBBY Norge og redaksjonsekretær/markedsansvarlig i Omnipax

Som barn var jeg storlåner på mitt lokale folkebibliotek. Minst en gang i måneden byttet jeg ut en stor pose bøker med en ny. Men i det berget av bøker jeg har slukt, er det merkelig få som virkelig har satt seg fast i minnet.

Jeg lærte tidlig å lese, av Donald og en storesøster som agerte streng skolefrøken og var raus med rødpenna når vi lekte skole. Den samme storesøsteren som noen år seinere – jeg må ha vært rundt ti år gammel, hun tre år eldre – fnisende og rødkinnet gjemte boka hun leste sammen med en venninne, og like strengt erklærte at jeg var ALT for liten til å lese Hans-Eric Hellbergs Gi meg en klem.

Jeg har hørt flere si at om man vil gjøre en bok spennende og attraktiv, er det bare å forby den. De har helt rett. Jeg var i Alle vi-serien-alder, og dette var en bok i Treff-serien, for eldre barn. Noen uker seinere – jeg måtte være sikker på at storesøster hadde levert boka tilbake – prøvde jeg å snike meg inn i ungdomsbok-avdelingen for å finne den, men ble vennlig geleidet tilbake til barneavdelingen, der jeg fikk spesialbehandling og strålende veiledning. (Det skulle ikke forundre meg om det var slik jeg oppdaget Tormod Haugen. Plutselig fikk forfatternavn betydning, ikke bare serienavn.)

En av fordelene med å være barn er at man blir eldre. Jeg leste meg opp og fikk etter hvert lov til å plukke bøker i ungdomshylla. God veiledning fikk jeg fremdeles, en mild form for sensur, om man vil. Men en dag tok jeg mot til meg og greide å smugle med ”klemmen” i en stor bunke Treff-bøker. Jeg var nok fremdeles i yngste laget, men sannsynligvis veid og funnet moden nok. Det ble en nokså sjokkartet, men god leseropplevelse, også på andre plan enn det erotiske. Svenske innsjøer har alltid stått i et spesielt lys for meg siden.

Sjokket var nesten like stort nå. Var den SÅ direkte!? – Jeg rødmet da, og det er ikke langt unna nå heller. Så dramatisk!? – Fremdeles vanskelig å legge fra seg. Så full av sorg, usikkerhet og ensomhet – og vennskap! – Jeg identifiserer meg og lever meg inn i hovedpersonen Jonnie nå som den gangen. Som voksen ser jeg også at den er full av saklig informasjon og en slags politisk korrekthet som er umiskjennelig søttitall, men som oppleves som veldig ekte. Eller ’indre motivert’ er det vel det heter.

Jonnie har nylig mistet faren sin og flytter inn i nytt hus med mor. Der skal de dele kjøkken med familien Siljedahl. Det er sjenert gutt møter selvbevisste jenter (og gjør sine første seksuelle erfaringer med det annet kjønn). Familie som viser følelser på en neddempet måte møter frilynt familie som holder lite tilbake. Det er replikkvekslinger som sitter som skudd og sier mye mer enn bare ordene som uttales. Onani-misjonering og kvinnefrigjøring – og en dose ’kriminalomsorg i frihet’.

Gi meg en klem er kort og godt seksual- og samfunnsopplysning innpakket i en spennende fortelling. Det er selvfølgelig veldig pirrende, men også vidunderlig frigjørende samtidig som fortellingen formidler verdier uten at jeg opplever det som påtrengende. Måten Jonnies familie viser følelser på, er ikke dårligere enn familien Siljedahls, den er bare annerledes. At Sigbritt ikke vil ta på tissen sin er like greit som at Katarina vil. Kalle Sleven er ikke en slem skurk, han bare roter det til for seg og havner i fengsel. Og selv innsjøer kan ha så store bølger at det blir farlig, så det er lurt å kunne ro.

Kanskje er jeg politisk avdanket-korrekt. Men mens jeg leser, kjenner jeg at bokas verdier stemmer påfallende godt med mine. Kanskje har jeg noe av det fra denne boka? Uansett har den noe jeg gjerne vil formidle videre. Respekt, åpenhet, ærlighet. Likestilling og arbeidsdeling. Og at sex og erotikk kan være spennende og kult – og hemmelig og fylt av skam – men at når det kommer til stykket, er det ingenting som kommer opp mot en god klem fra en god venn.

Jeg skal sannelig prøve å forby familiens trettenåring å lese den.

Takk til Norsk barnebokinstitutt for avbildning av forsiden. Boka fins i deres samling.