Himmelfallen

FOR DØVE ØYER

Mer smart og imponerende enn egentlig medrivende fra forfatter-illustratør som i stor grad holder den visuelle og den språklige fortellingen fra hverandre.

Han har klart det så mange barnebok-illustratører drømmer om, å bli forfatter av sine egne historier. Med Oppfinnelsen av Hugo Cabret slo amerikaneren Brian Selznick igjennom med en form som lå i skjæringspunktet mellom illustrasjoner, roman, film og tegneserier. Nå er det mange som har blandet tekst og tegning før, særpreget til Selznick er nettopp at han langt på vei ikke blander.

I stedet veksler han mellom visuelle og tekstlige sekvenser. Etter en serie med oppslag med heldekkende gråblyant-tegninger, kommer et kapittel med ren tekst. Dette er altså en helt annen måte å tenke på enn i en tegneserie, hvor poenget nettopp er å få tekst og tegning til å møtes i ett fortellende uttrykk. Himmelfallen tenderer, på grunn av de svarthvite bildene og den filmatiske fortellerteknikken, mot stumfilmen, hvor jo også tekst og bilde er holdt fra hverandre.

Jakten på opphavet
I den tegnete handlingen i «Himmelfallen» møter vi Rose, en pike som bor i New Jersey på 1920-tallet. Rose er datter av en stumfilmstjerne, men får ikke treffe moren sin så ofte. Etter hvert skjønner vi at Rose er døv, noe som blir understreket av de replikkløse illustrasjonene.
Tegningene er atmosfæreskapende og kompetent utført, selv om jeg oppfatter dem som litt grå, og litt tamme, trolig fordi de er så begrenset av kravet om å skulle minne om svarthvit-film.
Illustrasjonene plasserer minst et par filtre mellom leseren og fortellingen, både en tegner og et tenkt kamera. Formen setter i gang ganske utspekulerte vekselvirkninger med fortellingen: den døve piken og stumfilmen, og tvetydigheten med hensyn til om dette er fotografier, tegning, film, eller noe helt annet. Men disse virkningene er ofte litt i fikseste laget til at vi lar oss rive helt med.

Mellom tekst og tegning
Den visuelt fortalte historien i fortid settes opp mot en nyere historie fortalt i ord, om Ben, en sedvanlig miserabel tenåring fra Minnesota. Ben har nettopp mistet sin mor, og faren har han aldri møtt. Tilfeldigheter skal sette ham på sporet av denne mystiske far, i en jakt som skal føre ham til New York. Men før han kommer så langt, blir Ben bokstavelig talt truffet av lynet. Når han våkner opp, er han blitt døv.

Slik skapes det en hardt tiltrengt parallell mellom de to atskilte historiene, den til Ben og den til Rose. Og det behøves. For selv om Selznick oppviser stor oppfinnsomhet i å skape fikse overganger, er det umulig å kamuflere de brutale bruddene. Tross alt klippes det her ikke bare mellom to forskjellige personer og historier, men også mellom forskjellige tidsaldre – og to vidt forskjellige medier!

Naturligvis finnes det en sammenheng mellom de to historiene, og den skal også vise seg å ha med Bens opphav i New York å gjøre. Sammensmeltingen av historiene faller sammen med en slags gjenforening mellom to som ikke kjenner hverandre, et grep som overskrider det snedige og blir direkte rørende.

Styrken til romanformen er at den appellerer til leserens fantasi og meddiktning. Slik skaper vi oss tidlig et bilde av hvordan hovedpersonen Ben ser ut – før han mot slutten av historien dukker opp i den tegnete delen av fortellingen, noe som i hvert fall i mitt hode førte til full krasj mellom indre og ytre bilder.

En nerd i New York
Himmelfallen er en uforbeholden hyllest til New York, en nytt bidrag til NY-dyrkningen vi er blitt så vant til. Den er en like uforbeholden hyllest til det sære og merkelige, for både Ben og Rose er lettere aparte kunstner- og forskertyper.

Romanen tegner opp konturene av det jeg i mangel av et bedre uttrykk må kalle en nerdeverden. Selznick har proppet boken full med referanser til filmer og bøker, omtrent som et av de raritetskabinettene Ben er så opptatt av.

Her tilbys et blikk på verden som er både besynderlig og fascinerende, en utsikt på virkeligheten gjennom skjeve og litt støvete briller.

Dette er nok ikke boken du gir til fotballsparkeren som skal overtales til å begynne å lese. Mange ungdommer er utstyrt med en slags indre nerdedetektor, som ofte kan være i overkant følsom, og for mange vil nok Himmelfallen føre til fullt utslag. Andre vil forhåpentligvis sette pris på denne hyllesten til det aparte, til kunsten, nerden og New York.