Himmelspringaren

LILLA JESUS

Himmelspringaren er en moderne legende om et kopplam som frelser resten av saueflokken – med et kjempesprang.

Et Guds lam
Himmelspringaren er en fortelling om et lilla lam, avvist ved fødselen, men som takket være omsorgen og opplæringen fra Gamalsauen – og et mytisk sinnelag, redder resten av saueflokken fra den farlige jerven. Lilla, som den lilla sauen naturligvis heter, lurer jerven etter seg, og våger et sprang ingen levende sau har gjort før henne: Hun springer rett over Daudingkløfta – og rett inn i sauemytologien. Hun viser seg å være et slags frelserlam som virkeliggjør Gamalsauens utlegninger om de første sauene på jorda kom ned fra himmelen på regnbuen og var kjent for sin enorme styrke og spenst.

Om å være annerledes
Han som faller utenfor, men som kommer tilbake som helt, er et velbrukt motiv i barnelitteraturen og generelt i muntlig fortelletradisjon. I Æsops fabler finner vi flere fortellinger der den som er annerledes og undervurdert, viser seg å ha egenskapene og evnene som skal til. Motivets vandring kan følges via den internasjonale eventyrtradisjonen, for eksempel eksponert gjennom den urnorske askeladd-figuren, og fram til den moderne klassikeren Ruffen. Himmelspringaren er altså i godt selskap, men ikke spesielt original i grunnkonstruksjonen.

En levende orm og et tamt lam
Ruffen kunne ikke svømme, ble ertet, men overvant vannskrekken og ble helt. Leseren føler hans sorg over å være annerledes og lever seg inn i hans kamp for å bekjempe sin medfødte fobi. Da han til slutt framstår som en suveren svømmer og redder en båt fra forlis, unner vi Ruffen all ære. Det er annerledes med Lilla, og forskjellen understreker et viktig prinsipp i god fortellerkunst. Også Lilla blir utstøtt. Hun har feil farge. Leseren ser situasjonen fra de andres side. Sauene er skeptiske til denne fremmedheten. Lilla er visstnok en fare for sikkerheten til fjells. Men leseren blir aldri involvert i Lillas følelser, og det skaper ingen engasjement. Det er ingenting som står på spill for Lilla. Egentlig er det Gamalsauen som lever i denne fortellingen. Det er hun som vet hvordan det er å være kopplam, det er hun som tar på seg ansvaret for Lilla, drar henne til fjells og lærer henne om farer og gamle fortellinger.

Dramaet i Daudingkløfta
Selv om Lilla mangler et klart mål i Himmelspringaren , er det dramatiske høydepunktet godt framstilt, både billedlig og språklig. Fortellingen flyter filmatisk framover, og dramatiske tablåer avløser hverandre i rask rekkefølge. Det første bilde av jerven er bare en fot – med kvasse klør, og et modig lam i motlys som sier ”ta meg først”. I det neste dobbeltoppslaget følger vi jakten på avstand sammen med de andre sauene. Måpende. Så nærmer vi oss Duadingekløfta, og både jervens aggressive ansikt og et målbevisst, men bekymret sauetryne fyller siden. Så kommer spranget, og forsidetegningens motiv gjentas: En lilla sau flyr gjennom lufta mot en blass regnbuebakgrunn. Så kommer kanskje bokens beste sider. Fem fantastiske sauehoder i målløs undring over det de har sett. Boken har mange flotte sauefjes, og på denne siden blir uttrykkene stilisert og framhevet.

Det visuelle uttrykket
Sissel Horndal har skrevet og tegnet Himmelspringaren. Hun har en god balanse mellom bokstav og bilde. Teksten fungerer som tekst, og illustrasjonene lever sitt eget liv. Horndal har en enkel, naivistisk strek. I noen av tablåene blir uttrykket for enkelt og konturløst. Forsiden er dessverre et eksempel på dette. Her har forlaget valgt å illustrere tittelen, men burde heller frontet noen av de uttrykksfulle sauefjesene. De stirrende trynene som bivåner dramaets utvikling, er visuelt sett mye mer iøynefallende og morsomme. Flere dobbeltoppslag lar sauenes ansiktsuttrykk kommentere handlingen indirekte. Det er effektfullt og levende. Bare Lillas ”babyfjes” viser lite følelser, og hun framstår som blass og uinteressant.

Religiøs allegori
Allerede tittelen på boka, Himmelspringaren, peker mot en religiøs fortolkning. Lik en annen religionsstifter, blir Lilla født i en stall. Hun tar til seg lærdom fra den gamle. I gamle dager var det forbindelse mellom himmel og jord. De første sauene vandret ned fra himmelen på Himmelbrua. De døde sauene vandrer motsatt vei. Da Lilla blir introdusert for den urgamle sauemytologien, ser hun kanskje sin misjon: Hun vil frelse verden fra det onde og gjenopprette forbindelsen mellom himmel og jord, ikke ulikt Jesus, begge deler. Og som Jesus bruker Sissel Horndal sauer som symbol i sitt ”frelsesbudskap”.

Mer enn nydelig nynorsk
Himmelspringaren er skrevet i et nydelig nynorsk. Den er språklig lett og poengtert. Fortellingen er som en blanding av lignelse og legende. Den har et budskap, kanskje religiøst, men framstår ikke spesielt misjonerende. Illustrasjonene er lekre og morsomme. I mange oppslag foregår det små scener som teksten ikke forteller om. Her kan leseren fantasere selv. Det store spørsmålet gjenstår: Vil barn engasjere seg i et lam uten et klart prosjekt – en som ofrer seg uten å mobilisere følelser?