Tittel: Hjelp småkrypene
Tekst: Kristine Kujath Thorp
Illustratør: Kristine Kujath Thorp
Forlag: Ena
Årstall: 2020
Antall sider: 52

Hjelp, jeg er misunnelig!

Hjelp småkrypene er en fest for øyet og en inspirasjon til praktisk læring. Bildebokdebutant Kristine Kujath Thorp engasjerer småbarnsforeldre og barna deres – og oss som gjerne skulle vært én av delene.

Når jeg er ferdig med å skrive denne anmeldelsen, skal jeg sende Hjelp småkrypene i posten til niesen og nevøen min, mens jeg gråter mine modige tårer over at jeg ikke er småbarnsmor lenger. I stedet er det broren min som får gleden av å lage et hotell for mark i stua – en skyskraper! – og badeland for småkrypene i hagen. Kristine Kujath Thorps forslag til hvordan man kan studere småkryp i både naturlige og unaturlige omgivelser, er konkrete og fantasifulle, og perfekte fellesaktiviteter for småbarnsfamilien. Her er snekkeroppdrag til mor og far, pynteoppdrag til barna, og felles matlaging, planting og observasjon.

hytte-for-smakryp-2

Hytte for småkryp.

Gjennomført i alle ledd

Forfatterdebutanten har nok båret på denne bokideen lenge, for alle de ni prosjektene i boka er avfotograferte – og dette er tidkrevende saker. Som Thorp skriver: «Uansett […] er det viktig å ha tålmodighet. Det kan ta ukesvis, til og med et år.» Boka er i det hele tatt imponerende gjennomført i alle ledd.

Alle de ni prosjektene har en bærende metafor som blir understreket i illustrasjon og tekst. Biene har for eksempel fått sin egen western-saloon, og maurene tar inn på et borghotell. Illustrasjonene er dermed en herlig miks av realistiske tegnede småkryp og planter på den ene siden, og på den andre siden besjelede illustrasjoner der biene har fått lasso, mens maurene er utstyrt med hjelm og skjold. Utformingen har tjent på at tekstforfatter og illustratør er samme person. Alle oppslag er funksjonelle og morsomme collager som guider og inspirerer leserne, med menyer, pyntetips og advarsler, og mens oppslagene om Western-saloonen gir oss opplevelsen av en oase i ørkenen, gir oppslagene om maur oss middelalderstemning i form, farge og detaljer.

Personlig blir jeg mest gira av å lese om det magiske metamorfosemotellet til sommerfuglene, der stjerner, glitter og søte sommerfugllarver myldrer over sidene. Her skal leseren fange en sommerfugllarve, mate den med blad fra det samme treet hver dag, rengjøre ofte – «mye mat = mye bæsj», observere mens larven skifter skinn og etter hvert blir til en puppe, og så skal det ventes, kanskje i 10-15 dager, kanskje helt til våren, før sommerfuglen bryter ut av puppen. Tenk å få følge denne forvandlingen på nært hold! I et motell som familien har pyntet med glitter og stjerner! Jeg vet at mine døtre hadde elsket det om de fortsatt gikk på barneskolen. Det beste er at den konkrete framgangsmåten gjør det lett å gjennomføre, og vi føler oss i trygge hender, siden forfatteren har testet ut hver eneste oppskrift.

Edderkopphotell.

Edderkopphotell.

Men er tittelen riktig?

Forfatter Thorp insisterer på at de ni prosjektene i Hjelp småkrypene er til hjelp for insekter, edderkopper og andre kryp. Hun skriver om det gjentatte ganger, som for eksempel i innledningen til den delen som heter «Hjelp småkrypene utendørs»: «Som du vet har småkrypene det litt vanskelig for tiden. Vi har så mye å takke dem for, så la oss gi noe tilbake! Det er mange morsomme og enkle ting man kan lage for å hjelpe småkrypene ute i naturen, der de egentlig bor.» Strengt tatt er det bare to av prosjektene i boka som faktisk hjelper. Intensjonen er for øvrig god, og forfatteren får fortalt ungene at dyreliv og natur rundt dem er truet, noe de selvsagt også trenger å lære.

Flertallet av Thorp sine gøyale læringsforslag handler om å observere livet til disse små vesenene. Leseren oppfordres til å bygge noe, eller servere noe, som insektene fint kan finne andre steder, for å få dem på nært hold og lære empirisk. For meg holder det lenge, og jeg tenker at det burde vært nok for forfatteren og forlaget også. Det er kanskje sånn at vi får større respekt for de krypene vi kan og vet noe om, og at vi derfor ikke ødelegger for dem i neste omgang, og slik kan vi tenke oss at den praktiske læringsleken kan bli en indirekte hjelp. Men det blir feil å fortelle ungene at de hjelper naturen når de tar den med seg inn på soverommet, eller når de mater sommerfugler med frukt. Denne insisteringen gir ikke riktig forståelse av hvordan naturen fungerer og skaper et unødvendig forklaringsproblem for de voksne.

Lekende lett læring

Jeg er først og fremst begeistret. Dette er ei bok som gir småbarnsfamilien en felles opplevelse, enten de velger å bygge alle hotellene og restaurantene, eller ei, og den har en fin dose kunnskap om de småkrypene som blir presentert. Vi lærer om hvordan maur melker bladlus, at mamma-bier lager nistepakker til ungene sine, og om hvor høyt en edderkopp kan fly ved hjelp av silketråden sin. Kristine Kujath Thorp har valgt ut sære og interessante detaljer som barn og voksne kan undre seg over.

Om leseren blir nysgjerrig og vil lære mer, inneholder ikke Hjelp småkrypene forslag til videre lesning, men jeg tenker at Anne Sverdrup-Thygesons Insektenes hemmeligheter (2019) ville vært den perfekte boka å lese når man først har fått fart på et innendørshotell eller en utendørs hytte. Sverdrup-Thygeson har også sans for de morsomme detaljene, samtidig som hennes bok har en større bredde i kunnskapsstoffet. Utstyrt med begge bøker, kan familien få både praksis og teori. Hjelp, som jeg misunner dem!

Tor Divel.

Tor Divel.

 



Skrevet av:

Ingen kommentarer.

Legg igjen en kommentar

Legg inn din meaning her. Vær hyggelig. Din e-post vil holdt anonym.