Hopp, Zinken: Trollkrittet
Trollkrittet (1948)
Zinken Hopp
Liv Evju, bibliotekar
SPRELSK NONSENS Av Liv Evju, bibliotekar Hva skal jeg velge? Hele min barndom var full
SPRELSK NONSENS
Av Liv Evju, bibliotekar
Hva skal jeg velge? Hele min barndom var full av bøker. Mine foreldre hadde bøker i hyllene og min mor tok meg med på biblioteket så snart jeg kunne lese. Jeg er oppvokst med umåtelig oppdragende barnebøker. Historien om tvillingene Snild og Slem, for ikke å snakke om Bette Blid og Mette Morsk, var julegaver som velmenende tanter kom med, og som heldigvis ble ansett som kuriositeter av mine foreldre. Nei, hjemme var det Asbjørnsen og Moe, Elsa Beskow og ikke minst Zinken Hopp. Da jeg ble eldre gikk jeg nok over til bøker som var skrevet for voksne, men som i bearbeidet versjon kunne leses av barn og unge uten at det ble altfor kjedelig. I 13-årsalderen hadde jeg vært med på det meste. Jeg hadde kjørt hundeslede i Alaska, styrt kopraskuter gjennom brølende brenninger, surfet med Jack London på Hawaii og strevd med å begripe navigasjonens kunst, svevd i ballong over Afrika med Jules Verne, og seilt rundt Kapp Horn med Joshua Slocum, samt padlet i kano gjennom et frådende stryk i Canada med Chingahgook ved åren – bare for å ha nevnt noe.
Men må jeg velge, så blir det Trollkrittet. Zinken Hopp skriver i beste nonsens-tradisjon, og boka har fått interaktive illustrasjoner av den uforlignelige Malvin Neset. Jon finner et kritt på gaten, og det er litt spesielt, for spissen er ikke i den ene enden, men i den andre, og det ser man ikke sånn med en gang. Alt Jon tegner med krittet blir virkelig, og med den tegnede kameraten Sofus går han gjennom en tegnet port i plankegjerdet og opplever en surrealistisk verden på den andre siden. Zinken Hopp var også lyriker, og denne boka er krydret med vers, noen av dem kan synges. Særlig trollet Komles matvise, som begynner med ”Når jeg spiser 20 griser” og teller ned til ”og til slutt 1 kjeks” ble en favoritt, og min bror og jeg synger den fremdeles – den går på Gubben Noa.
Eides forlag har heldigvis gitt den ut pånytt med de riktige illustrasjonene – til glede for nye generasjoner! Zinken Hopp og Malvin Neset laget også en fortsettelse, Jon og Sofus, som er nesten like sprelsk.
Vi takker Norsk barnebokinstitutt for avbildingen av omslaget. Boka fins i deres samling.