Hopp, Zinken: Trollkrittet

Bakenfor ordene

barnebokminne av Marianne Viermyr, forfatter

Som barn var jeg en ivrig leser. Minner om gode barnebøker ligger på rekke og rad som lysene i en lang lysløype. Siden andre allerede har skrevet Barnebokminne om mine to førstevalg, som er Mio min Mio og Fortellingen om andungen Ping, velger jeg å trekke fram et annet lysende bokminne.

Jeg må ha vært cirka 9 år da jeg kom over Trollkrittet. Boka handler om Jon. Han finner et magisk kritt. Alt han tegner med krittet blir levende. Jon tegner en gutt. Gutten blir levende. Han tegner en port. Sammen går de to guttene inn porten, og jeg, leseren, blir med dem inn i en rar og annerledes verden. For meg var Trollkrittet en collage av magi, vitser, vers, lek og moro. Hele boka var full av tull og tøys og pølsevev fra første til siste side. Jeg hadde aldri lest noe lignende.

Før jeg kom over Trollkrittet, tror jeg ikke at jeg noen gang hadde tenkt på hvor historiene og bøkene kom fra. De bare var der, klare til å bli fortalt., klare til å bli lest. Men flere steder i boka gikk forfatteren, Zinken Hopp, ut av fortellingen og ga meg, leseren, direkte beskjeder. Noen steder måtte jeg til og med løse oppgaver for å komme videre i teksten!

Under lesingen av denne boka gikk det for første gang opp for meg at det var et menneske bakenfor ordene. Det var forfatteren som styrte og bestemte hvordan alt skulle være, ikke bare i denne fortellingen, men i alle fortellinger og bøker. Det ga meg noe å tenke på.

Vi takker Norsk barnebokinstitutt for avbildingen av forsiden. Boka fins i deres samling.