Høyaktuell kalenderbok

I kalenderboken Adventsstjernen møter vi 11 år gamle Stella som oppdager at det er noen på låven deres. Moren døde for snart ett år siden, og Stella begynner å tro at hun kanskje går igjen. Men det viser seg å være Yousef, som har flyktet fra asylmottaket i bygda.

Møtet mellom dem blir etter hvert forløsende for Stellas sorg, og det bringer henne nærmere de gamle vennene og den nye klassekameraten Markus. Sammen hjelper de Yousef, og gjennom alt dette får leseren et viktig innblikk i de store livsdilemmaene flukt og sorg.

Godt samarbeid

Flere av Qaradakis akvareller ligner redigerte fotografier, en teknikk han ofte gjør bruk av i sin øvrige kunst. Det gir fortellingen en nærmest dokumentarisk effekt. Mange grep gjennom boka vitner om et særlig godt samarbeid mellom forfatter og illustratør. Da Markus finner eskene med morens tøy på loftet på låven og spør Stella direkte om morens død, fyller den mørke illustrasjonen hele oppslaget. Istedenfor å vise Stella og Markus i samtale, har Qaradaki valgt en tilsynelatende uviktig detalj fra omgivelsene, en due inne på låven, men med stor virkning, og helt fritt for klisjéer.

Andre grep som utmerker seg, er når han blander inn krigsmotiver fra krigen Yousef har flyktet fra. Det skaper variasjon i de mange illustrasjonene av Yousef på låven, og minner oss om krigserfaringen han bærer med seg. Illustrasjonen av Stella i avhør med en politimann som har hendene formet som en pistol, overrasker meg. Den dramatiske effekten er litt for voldsom for situasjonen, men likevel interessant. En annen ting som får meg til å stoppe opp, er kopien av nasjonalikonet «Brudeferd i Hardanger» av Tidemand og Gude, som henger over sykehussengen til Yousef. Symbolikken er ikke umiddelbar. I kraft av å være kunstner, synes jeg han tilfører verket noe interessant og ubestemmelig, som en mer rutinert billedbokillustratør kanskje ikke ville kunne gjøre.

Illustrasjonene skal fylle mange funksjoner. De skal være dekorative elementer som pynter på sidene, de skal skape julestemning, og de skal formidle både hverdagslige, triste og spenningsfylte scener. Det er en stor oppgave, for selv om Qaradaki er en erfaren kunstner, er det første gang han illustrerer en barnebok. De hverdagslige motivene bikker noen ganger over til å bli litt banale, med ansikter og kroppsspråk som ikke formidler noe, og noen ganger unødvendig repeterende. Qaradaki er helt klart best til de sterke følelsene som sorg og frykt. Det samlede inntrykket ville derfor være bedre hvis noen av de mindre viktige illustrasjonene var luket ut.

Rom for spørsmål og undring

Yousefs historie om flukten fra Palestina til Norge er basert på Qaradakis egen historie. Her trer Stranger klokt tilbake, og lar illustrasjonene få fokus, med kun enkelte tekstlinjer:

«Men den sank ikke?» spør jeg. Yousef blir stille en liten stund, flakker med blikket og trekker pusten før han forteller om flukten videre. At han gjemte seg inni lastebiler gjennom Europa og endte opp på Kielfergen. Gjemt inni et lasterom.
Hva spiser man da?
Hvor går man på do?
Sover?

Linjeskiftene skaper pauser og ettertrykk, og effekten blir større av at Stella ikke stiller spørsmålene, men bare tenker dem inni seg. Stella og Markus jobber med Israel/Palestina-konflikten i et skoleprosjekt, og det hun lærer fører til en fint formulert innsikt: «Jerusalem har blitt en knute som ingen klarer å løse. Et sted der det uansett vil bli urettferdig for noen, men verre for alle hvis de ikke blir enige».

Stranger fører oss tett på Stellas tanker, spørsmål og undring gjennom hele teksten, og det kan bli intenst. På grunn av morens død har hun mange alvorlige tanker: «Natten slukker lysene, lukker øynene og slukker tankene. Noen ganger føles likevel ikke natten som noe annet enn et langt, langt blunk. Sånn er det i dag. Jeg våkner med de samme tankene jeg sovnet fra». Hun holder morens død hemmelig for Yousef fordi hun er lei av å være «henne med en død mor». Da Stella endelig tør å åpne opp, hjelper han med nye perspektiver på både sorgen og skammen.

Uhyggelig aktuell

Selv om det verken er nisser, engler eller magi å finne i boken, er det masse julesymbolikk i tekst og bilder. Illustrasjonen av Stellas mor kunne vært en moderne jomfru Maria med glorie. Navnene Stella (stjerne) og Yousef passer godt inn i en julefortelling, samt at Yousef gjemmer seg på en låve fordi han mangler husly. Adventsstjernen er aktuell som noe mer enn en kalenderbok i ukene opp til jul. Den siste tiden har vi kunnet følge dramaet rundt utkastelsen av Mustafa Hasan, som har bodd i Norge i 13 år, og han har flere ting til felles med bokens Yousef. Det blir tydelig at Yousef er en ressurs for samfunnet; hvordan han klokt og varsomt hjelper Stella videre, de gode gjerningene i nissekostyme og til sist den store, kardemommeby-aktige heltedåden; at han redder presten fra brannen i kirken. Utsendelsen er uforståelig på flere plan.

Faren til Stella er politi, og slik blir leseren konfrontert med lovene og reglene som gjelder. Stellas far sier at han synes det er vanskelig å være politi i slike situasjoner, men at det er jobben hans å utføre det politikerne har bestemt. Marikken, sjefen for asylmottaket, er den alternative voksne stemmen som protesterer mot de urettferdige reglene.

Dette er en bok som vil berøre, og ikke bare lulle oss inn i julestemning og adventshygge. Likevel er det noe med den medfølelsen den vekker i leseren, og det samholdet som bygda opplever, som gir en ekte julestemning. Den delen av jula som ikke er mat, pakker eller glitter, men mennesker som ønsker å hjelpe hverandre.

Forlaget har satt 6–9 år som målgruppe, noe jeg synes virker i yngste laget, for tematikken vil være minst like relevant for eldre barn og ungdommer. Jeg håper verken målgruppebestemmelsen eller kalenderbokformatet hindrer lesere i å finne frem til denne boka, for den fortjener mange lesere, både før og etter jul.