Høytlesing: Amen eller ja, men…

Høytlesing: Amen eller ja, men…

Høytlesing som avkobling gir liten effekt på barns senere leseferdighet. Høytlesing som påkobling gir derimot læringsutbytte, men da må de lyttende barn trekkes aktivt med i lesedialog.

Høytlesing har lang tradisjon i hjem og skole. Da tenker jeg først og fremst den voksnes opplesing av skjønnlitteratur, ikke elevenes høytlesing i leseopplæringen. I Norge har det vært lite forskning på effekten av høytlesing som virkemiddel for å utvikle begreps og leseforståelse. Det har bare vært tatt for gitt at det har hatt positiv effekt, og derfor har det generelt blir oppfordret til slik aktivitet.

Det vakte derfor en del oppmerksomhet da professor Carsten Elbro fra Center for Læseforskning ved Københavns universitet offentliggjorde resultatene av forskning på effekten av høytlesing. Blant et utvalg av 2. og 3. klassinger viste det seg at sammenhengen mellom høytlesing i hjemmet og senere leseferdighet var liten. Disse funnene må ikke tas til inntekt for et syn på høytlesing som unødvendig. Elbro understrekte at resultatene gjaldt høytlesing hvor det bare var den voksne leseren som var aktiv. Han oppfordret derfor å ta barnet aktivt med i høytlesingen ved å stille spørsmål, undre seg over nye ord eller snakke sammen om bilder i bildebøker.

Ole Peder Moy og dialogbasert høytlesing. (Foto: privat)

Annen forskning viser derfor at høytlesing med dialog mellom barn og voksen har stor effekt. Det er altså god grunn til å fortsette med høytlesing, men å være mer oppmerksom på sammenhengen den forgår i med aktiv leser og aktiv lytter i samspill.

Fire nyttige lærdommer

Ingebjørg Mjør, universitetslektor og barnelitteraturforsker, disputerte i 2009 med doktoravhandlingen Høgtlesar, barn, bildebok. Vegar til meining og tekst. Hun har gjort resepsjonsstudier av høytlesingssituasjoner gjennom videoopptak av foreldre og barn. Utgangspunktet var en aktiv leseprosess, målet var å finne ut hva den voksne høytleser betyr for barnets resepsjon, forståelse og interesse. Mjør analyserte filmopptak av høytlesingssituasjoner med barn i alderen 1-2 år. Åtte familier deltok, og det begrensede antallet gjør at det ikke kan generaliseres ut i fra de funn hun gjorde. Det er imidlertid interessant å se at hennes forsiktige oppsummering av forsøket støttes av annen forskning. Mjør peker på fire former for meningsdannelse som den bevisste voksne høytleser kan lede barnet inn i:

  • Det å få øvelse i fiktiv mening eller «som om»-univers
  • Det å følge et narrativt forløp og holde fokus på det viktigste
  • Logisk meningsforståelse
  • Kulturell mening eller det å forstå hva ord og bilder kommuniserer i en gitt sammenheng

Hennes funn gir grunn til å tro at barns språk, begrepsutvikling og leseinteresse kan utvikles gjennom det som kan kalles dialogisk høytlesing.

Samme funn i England og USA

Den britiske studienThe Millenium Cohort Study med oppstart i 2000 omfatter 19 000 barn og bekrefter Mjørs funn. Høytlesing med innlevelse og dialog med barnet viser stor effekt på utvikling av begrepsapparat og senere leseferdighet. Sue Palmer er britisk leseforsker, og også hun understreker betydningen av høytlesing som samhandling mellom voksen og barn. Reach out and Read National Center i Boston er en frivillig organisasjon som i samarbeid med Boston University har forsket på effekten av høytlesing i hjemmet som forberedelse for skole og leseopplæring. Også denne forskningen viser sammenheng mellom dialogpreget høytlesing og hvordan barn senere bruker begreper, hvor godt de forstår det de leser og hvor interessert de er i lesing.

Menn som rollemodeller

Den voksne som rollemodell er et viktig element knyttet til høytlesing. Norge kan vise til gode tall for høytlesing i internasjonale undersøkelser, men det er oftest mor som leser for barna. Det er god grunn til å stille spørsmålet: Hvorfor skal gutter ville lese bøker hvis det er noe menn ikke gjør? Her må menn kjenne sin besøkelsestid enten det er som fedre, lærere eller andre rollemodeller for barn. Foreningen !les sto bak prosjektet Les for meg, pappa! Et prosjekt som oppfordret spesielt fedre til å lese høyt for barna sine. Prosjektet strakte seg over en treårsperiode fra 2009 til 2011. Sentralt i prosjektet var å vise verdien av høytlesing og hvor viktig det er med gode lesende rollemodeller. Et tiltak var litteraturformidling gjennom leseagenter som inspirerte til sammen 6000 tilhørere på ulike arbeidsplasser og foreldremøter.

Avkobling eller påkobling?

Det er altså viktig å fortsette med høytlesing både hjemme og på skolen, men å være mer oppmerksom på formen for høytlesingen og konteksten høytlesingen forgår i. Høytlesing som avkobling kan være god underholdning, men det er først når høytlesing er påkobling at læringseffekten er stor.

Høytlesing som påkobling i skolen kan være innledning til litterær samtale, inngang til et faglig tema eller som presentasjon av et forfatterskap eller en litterær sjanger. Høytlesing kan også være inspirasjon til egen skriving eller til andre aktiviteter som tegning eller dramatisering. Skjønnlitteratur byr på uendelige muligheter for både læring og opplevelse. Den fortjener en bedre skjebne enn som høytlesing for støydemping i matfriminutt, som pausefyll eller som nødløsning ved uforberedte timer.

Så, et rungende ja til bevisst bruk av høytlesing som påkobling!

Ole Peder Moy

One thought on “Høytlesing: Amen eller ja, men…

Comments are closed.