Humor og alvor i harmoni
Boktittel: Rare og veldig rare jobber
Forfatter: Bjørn F. Rørvik
Illustratør: Joachim Berg
Forlag: Cappelen Damm
Årstall: 2024
Antall sider: 74
Sjanger: Sakprosa
Hva har en potetgull-kontrollør, en golfballdykker og en diktator-stand-in til felles? De opptrer alle i Bjørn F. Rørviks lærerike og underholdende «Rare og veldig rare jobber.»
Som barn drømte jeg om å bli sanger, selv om jeg var tonedøv. De fleste i klassen min ville bli lege, lærer, brannmann eller politi. Når jeg hører barna mine og vennene deres snakke om fremtidige yrker, minner det meg om min egen barndom. Fellesnevneren er at jobbene ofte er tradisjonelle og kjønnsdelte. Og la oss være ærlige: Det mangler ofte på fantasi.
Det er ikke så rart. Noen yrker er lettere å forestille seg. Læreren lærer oss å lese og skrive, legen lapper oss sammen, brannkonstabelen slukker brann, og politibetjenten tar skurker. Derfor trenger vi bøker som Rare og veldig rare jobber for å utvide perspektivene våre.
En verden av jobber
I boken presenteres 50 ulike yrker, delt inn i kategorier som: «Rolige jobber hvor du slipper å si mye», «Dyr» og «Barske utendørsjobber». Mange av disse yrkene finner vi langt utenfor Norges grenser, som for eksempel i Iran, Sør-Afrika og Jomfruøyene. På sistnevnte sted bør man passe seg for fallende kokosnøtter – med mindre man er på Ritz-Carlton hotell, der de har ansatt en kokosnøtt-ingeniør som plukker modne nøtter fra palmene.
Godt samspill mellom illustrasjon og tekst
Joachim Bergs illustrasjoner er lekne og fargerike, samtidig som de er realistiske nok til at leserne kan se for seg at disse jobbene eksisterer. Boken er ment for barn mellom 6 og 12 år. Teksten passer best for de eldste barna, men illustrasjonene holder også på de yngste lesernes interesse. Omslaget viser mange forskjellige personer som representerer ulike yrker, med stor variasjon i kroppsfasong, hudfarge og kjønn.
Illustrasjonene bryter ned stereotype forestillinger og skaper et gjennomgående mangfold uten å gjøre et poeng ut av det. Rørvik og Berg benytter mulighetsrommet godt i denne boken. Hvordan ser en bekkereparatør ut? Selv får jeg ingen umiddelbare bilder, men selvfølgelig kan hun være en svart kvinne. Regnmakeren fra Dubai har imidlertid stor bart, sammenvokste øyenbryn, et sint uttrykk og er kledd i dishdasha og ghutra, noe som ikke unngår stereotypiene om den arabiske mannen.
Uformelt språk
Språket er uformelt: «Skiltskjuler er en jobb som egentlig ikke fins. Men som fins likevel, hvis du skjønner», skriver Rørvik om en person i Teheran som kjører så tett på bilen din at kameraene ikke kan lese bilnummeret ditt. Den årvåkne leseren vil merke at «en fyr med skuter» viser en kvinne (i Iran har kvinner ikke lov til å kjøre skuter).
Rørvik balanserer humor og alvor uten å gjøre det tungt. For eksempel lærer vi først etter en beskrivelse av arbeidet til en domuseumsguide at 40 % av verdens befolkning mangler tilgang til ordentlig vannklosett.
Boken inneholder også humor for voksne, som i kravene for jobben som strutsebarnevakt: «Du må se på strutsene hele tida, ikke på mobilen. (…) Og forresten, ikke stikk hodet i sanden, heller.»
Mer enn rare jobber
Rørvik tar oss med på en reise gjennom lite kjente, men ekte jobber. Selv om mange av dem ligner mer på oppdrag eller sesongarbeid enn faste stillinger, gir det leseren innblikk i hvilke oppgaver som etterspørres ulike steder i verden. En slags antropologi-bok for barn.
Neste gang et barn sier de vil bli lege eller politi, skal jeg gi dem denne boken. Kanskje kan den utfordre deres forestillinger om hva en jobb kan innebære og hvem som kan utføre den.