Hvem er slem?

Barnelitteraturen er full av brautende bøller som ødelegger, banker opp og deler ut buksevann. At det handler om mobbing da ligger liksom opp i dagen. I virkeligheten er nok den vanligste formen for mobbing nesten usynlig og derfor vanskelig å slå ned på. Når noen blir utestengt blir det sjelden sagt eksplisitt at, eller hvorfor, det skjer. Dette skildres fint og forståelig for de minste i Veronica Salinas og Camilla Engmans Slem (2021).

Anda prøver å være med på leken, men blir avvist av de andre dyrene. Først blir hun lei seg, men så blir hun sint, og kanskje litt slem selv også?

Dette er den fjerde utgivelsen der forfatter Veronica Salinas og illustratør og billedkunstner Camilla Engman tar opp store tema for små lesere. Anda har tidligere opplevd å være språkløs i en fremmed kultur i Reisen (2012). Hun har vært stilt overfor valget om å dele på godene eller ikke i Sulten (2015) og kjent på redselen for hva som skjuler seg i mørket i Skyggen (2017).

Subtil slemhet

Bøkene omtales ofte som dyrefabler, på grunn av sine menneskelige problemstillinger som utforskes gjennom et dyreunivers. At situasjonene som beskrives ikke bare angår ender, understrekes ved at teksten henvender seg direkte til leseren. «De andre leker sammen, men du bare står og ser på.» leser vi innledningsvis. Det er et effektivt grep som inviterer leseren inn i hvordan det kan føles å bli holdt utenfor. Boka synliggjør de ofte nesten usynlige mekanismene som kan foregå i en gruppe der det dannes hierarkier og konstellasjoner. Ingen trøster anda når hun slår seg, eller hjelper henne når hun setter seg fast i et tre. Når hun spør om noe er galt, får hun til svar at alt er bra. Plasseringene av karakterene viser en tydelig tre mot en-fordeling i gruppa, som tilsier at alt ikke er helt bra likevel. Anda er gjennomgående overlatt til seg selv på en side av dobbeltoppslagene, mens trekløveret som består av gris, grevling og mus, samles som en klynge på motsatt side med sine aktiviteter.

Samtalebok

Både tekst og bilde legger opp til samtaler mellom den voksne høytleseren og de som lytter. «Hvem vil du være? Er det noe feil med deg? Hva skal du gjøre», spørres det i teksten. Spørsmålene som anda stiller til seg selv, egner seg godt til plenumsdiskusjon om hvor usikker man kan bli når noen sier en ting, men indirekte kommuniserer noe annet. På et tidspunkt skjer det også et vendepunkt i hovedpersonen selv. Anda har fått nok og går verbalt løs på de andre, men angrer fort. Hun ser at de blir redde og vil ikke være slem. Verken tekst eller bilder spesifiserer hva det er anda gjør eller sier. Hun er avbildet løpende i ring rundt de andre dyrene og det er litt uklart hva det er som gjør dem redde. Der boka gjennomgående viser hva skjult mobbing kan handle om, blir akkurat denne delen både litt for ullen og litt for pedagogisk for min del. Tanken om at den som blir dårlig behandlet over tid kan bli sint og «slem» selv er imidlertid viktig å tematisere, og det åpnes for å diskutere hva det å være slem egentlig innebærer.

Kanskje egentlig snill?

Engmans pastellfargete skogsmiljø er helt nydelig. I paratekstene som rammer inn fortellingen er alle årstidene representert samtidig med markjordbær og snøklokker, høstløv og sopp. Det minner om et IKEA-tekstil fra 70-tallet som kunne hett Ringblom eller Skogsbacka. Utviklingen i teksten struktureres visuelt gjennom skiftende årstider. Det begynner om sommeren med en antydning til konflikt, eskalerer om høsten, og om vinteren er anda helt alene. Håpet kommer med våren og en mulig venn i «han med de snille øynene», alias musa. Underveis legges det inn visuelle hint om at musa er en hyggeligere fyr enn grevlingen og grisen. Gjennom blikk og kroppsspråk antydes det at han kanskje trekkes mellom å være inkludert i fellesskapet og å hjelpe anda. Etter hvert avbildes musa separat fra de andre to i gjengen og kan komme henne i møte på egen hånd i siste oppslag. På den måten evner både tekst og bilde å si noe indirekte om gruppedynamikk, og at det kanskje ikke alltid er sånn at alle som er med på å stenge ute står helhjertet inne for dette. Slik formidler Slem komplekse tema til en barneleser som ikke garanteres noen udelt lykkelig slutt, eller noen endelig fasit på hva det vil si å være snill eller slem. Men kanskje blir det litt lettere å gjenkjenne den mobbingen som er mer subtil enn bank og buksevann.