Hvem vil tro på Vilja?

Vi følger Vilja, som sliter med traumer etter at hun var død i 23 minutter som følge av nesten å ha druknet. Etter ulykken opplever Vilja nok en traumatisk hendelse. Hun blir kidnappet, men ikke alle tror henne. Særlig faren mener hun hallusinerer, noe hun har gjort mye siden ulykken. Spørsmålet er om Vilja hallusinerer også denne gangen. Midt oppi alle de dramatiske hendelsene følger vi den gryende forelskelsen mellom Vilja og Eric, men som i så mange andre kjærlighetsforhold, blir også dette forholdet satt på prøve.

Intense pustevansker

Leseren vet aldri helt om Vilja snakker sant eller ikke. Man vil tro på henne, men samtidig blir man usikker på om det hun opplever faktisk skjer. Faren til Vilja er skeptisk og mener at en tur til psykiater vil gjøre henne godt. Den eneste som virkelig tror på Vilja og støtter henne fullt ut, er søsteren Rikke. Søstrene har et unikt søskenforhold, og boka legger stor vekt på dette. Brådypt er like mye en bok om sterke relasjoner som en psykologisk thriller. Drukningsaspektet er på sin side et heldig grep som bidrar til at en leser aldri helt får pusterom. Akkurat som Vilja opplever å ikke få puste, både under selve ulykken og etterpå når hun opplever tilbakeblikk og traumer, gjennomgår leseren også en form for «pustevansker». Det er vanskelig å legge fra seg en så intens bok.

Familiehemmeligheter

I mange barne- og ungdomsbøker finner vi gjerne fraværende foreldre, enten de er døde, på reise eller har dratt for godt. Ofte er det faren som er borte, men i Brådypt er det moren som er fraværende. Familien til Vilja har flyttet mye de siste årene på grunn av morens jobb. Dette har nok preget og formet Vilja. Når moren først er til stede, er hun overbeskyttende og lettere panisk, og nekter Vilja og søsteren å være på sosiale medier. En leser vil straks legge merke til morens personlighet og handlinger, og lure på hvorfor hun er slik. Det må ligge noe mer bak. En hendelse som virkelig får leseren til å tro at moren skjuler noe, finner sted i sekvensen etter at Vilja har vunnet et svømmestevne og et bilde av henne havner i avisen. Moren blir redd og krever at avisen fjerner bildet. Dette vitner om at det er noe mer i sving enn bare vanlig beskyttelsestrang. Forfatteren lanserer flere hint om det som skal komme og lykkes til tider med å holde på spenningen. Leseren må ofte vente et helt kapittel for å få vite mer når boka er på sitt mest intense. Kapittelinndelingen er derfor svært vellykket med tanke på oppbygging av en typisk psykologisk thriller.

Spenning av og på

I Brådypt opplever begge søstrene de samme traumatiske hendelsene, både kidnapping og nesten-drukningsulykke. Dette er ganske urealistisk. På den annen side kan Elin Viktoria Unstad ha valgt å gjøre dette for å tydeliggjøre det sterke båndet mellom Vilja og Rikke. Hun foretar mange grep for at spenningen skal opprettholdes, men selv om hun generelt lykkes med det, finnes det unntak. For eksempel når Rikke viser seg å være forsvunnet, og Vilja mottar meldinger fra Rikkes mobil, mens en leser kjapt forstår at det må være en som utgir seg for å være henne. Leseren forutser det som kommer til å skje, og spenningsmomentet svekkes.

Selv om Vilja opplever mye motgang, virker det som hun blir sterkere av den. Det er i første rekke Vilja som karakter som bidrar til at dette blir en vellykket bok.