Hvor er mamma?

Lek med tradisjoner

Hilde Kramer er en dreven bokkunstner, nå debuterer hun som bildebokforfatter også.
Det som slår meg i møte med Kramers bokkunst er hennes bevisste bruk av forbilder. Ja, det er faller lettere å kalle henne bokkunstner enn illustratør fordi hun veksler og varierer stil og teknikk. Hun bygger på ulike tradisjoner fra bok til bok. Det gjør illustrasjonene hennes komplekse. Hilde Kramer er bevisst bruken av de kunstneriske forbildene, og hun leker seg med dem, enten det er den japanske kunstneren Hokusai og hans ”bølge” hun rir på som i den forrige boken Gode Grisen Gautes lille gråtebok med tekst av Merethe Morken Andresen, eller som hun her lar seg inspirere av så vel indonesisk skyggeteater som 1700-tallets silhuettkunst.

I Hvor er mamma? er tema og tekst like eksistensielt som det er dagligdags; Hvor er mamma! Spør Marie seg når hun kommer fra lekeplassen og mamma ikke er der hun pleier å være. Man kan også etter hvert ane den tragiske dimensjonen hvis mamma ikke skulle komme til rette. Da ville alt bli kaos.

Hunden Pino vil også være med Marie og lete. Etter hvert følger nabokona, hønene, geitebukken, alt-mulig-Gunnar, elektrikeren, feieren og diverse andre med på ferden. For ingen klarer å gjøre det de skal før de har funnet mamma.

Oppskriften er like gammel som den er god – og vi kjenner den igjen fra eventyret om Pannekaka, Geitekillingen som kunne telle til ti – og fra eventyret om Tyrihans; Vil du være med så heng på.

En bok for de minste
Gjentakelsen som litterært virkemiddel er effektiv og skaper både gjenkjennelse og mestring hos de små, og denne boka er beregnet på de nest minste. De som må leses for og som gleder seg over kjente ord og bilder. Her får de gjentakelsen både i tekst og bilder. Illustrasjonene er tegning, pastell, akvarell, og utklippede silhuetter, en form for collage der foto og mønstret papir er montert inn i tegningene og antakelig bearbeidet i photoshop. Bokas innsidepermer er fylt med silhuetter av redskaper, hus, dyr og ulike personer. Silhuettene dukker opp som vignetter utover i teksten. Noen steder minner silhuett/vignettene om dukker fra indonesisk skyggeteater, andre steder om 1700-tallets sirlige portretter.

Vekslingen mellom de strenge silhuett-vignettene og de større illustrasjonene som er både er løst og ledig tegnet (og henter trekk fra gamle eventyrillustrasjoner av L.Leslie Brooke, han som illustrerte bl.a Brødrene Grims eventyr) og pålimt mønster og foto. Samspillet skaper en særegen stil; på samme tid; løssluppen og streng. Samtidig gir det rom for mange detaljer. Små barn liker å kjenne igjen former i tegningen – og siden finne dem igjen der teksten omhandler det samme. For oss voksne er det morsomt å se blandingen av det strenge og det løsslupne. Av en vakkert tegnet geitebukk, som i en norsk eventyrtradisjon, malte kirsebærblomster, som fra et japansk silkemaleri og innfelte fotografier av blomster og grønne planter. Det fungerer, og det er vakkert. Selv synes jeg det er morosamt med noen av typene som dukker opp med trekk som minner om personligheter i norsk kulturliv, forfattere og illustratører.

Både enkel og stimulerende
Teksten er enkel, men ikke av den enkleste heller, for hva er hasselkjerr, og stiklinger, og hva betyr det å begi seg til postkassa? Det gir rom for nye forklaringer og grobunn for et rikere ordforråd.
Teksten er tilpasset det visuelle uttrykket, det er godt å lese den og å se den. Formgivningen er god og det er morsomt å bla i en bok der hvert oppslag er ulikt det forrige.
Hilde Kramer har lykkes i å skape noe nytt av en gammel god oppskrift.
Ps. Og til slutt kommer mamma til rette og det blir vaffelfest med Krøyerske dimensjoner.
Hip, hip hurra!