«Ikke alle små hunder liker barn»

Tenk å ha en markedsavdeling i ryggen av internasjonalt format. Tenk å lage barnefagbok for et massemarked så stort at det er fritt fram for løsninger så påkosta at norske produsenter bare kan drømme om det! Mer innbydende kan det vanskelig bli enn den engelske Hundeeskerens guide. Designet er lekkert, oversiktlig og engasjerende. De mange fotografiene presenterer blinkskudd etter blinkskudd. Håndboka gir barn en lærerik innføring i hva det innebærer å ha hund. Først i det avsluttende «Beskjed til foreldre og lærere», merker man hvor kommersiell utgivelsen er. Dette er delen med advarsler om sikkerhet. For mens hele boka har gitt leseren inntrykk av at hundehold er noe «du» kan klare, undergraver – for sikkerhets skyld – denne slutten store deler av prosjektet: «Hunder må få turer to ganger daglig. De voksne i familien bør ta ansvar for dette, da det kan være farlig for et barn under 16 år å skulle kontrollere en hund.» Og videre: «Kun voksne familiemedlemmer bør mate hunden.» Såpass vesentlige er disse forutsetningene for barns hundehold at de burde vært presentert innledningsvis. I stedet bygger Hundeelskerens guide opp under drømmen. Sånn selger man flere bøker.

Det juridiske ansvaret

Teksten bruker konsekvent de forlokkende formuleringene «hunden din» og «valpen din». «Valpen din har mye å lære, og du må hjelpe den med læringen.» Selv blant beskjedene til de voksne står det: «Barn kan ha svært godt av å eie en hund». I England er det mulig. I Norge krever paragraf 6 i Dyrevernloven at du minst må være 16 år for å eie en hund. Barn kan riktig nok føres opp som medeiere sammen med en voksen, men ansvaret skal den voksne ha, slik dette siste oppslaget påpeker. Til forskjell fra Honor Heads tidligere utgivelser om for eksempel kaniner og hamstere, er hundehold veldig mye strengere og mer detaljert lovregulert. Det kunne teksten gjerne tatt høyde for. Som hundeeier har du juridisk ansvar både for at hunden har det bra og for at den er til minst mulig ulempe for andre.

Når er barn store nok til å ta medansvar for en hund? Barna på bildene i Hundeelskerens guide er anslagsvis mellom 8 og 13. Den relativt lettleste teksten ser ut til å være tilpassa barn fra rundt 9 år. Og visst handler det mer om modning enn om alder. Et barn vet egentlig godt hvordan det er å være den sårbare parten i en relasjon, den som er avhengig av andres forståelse og rettledning. Men noen barn er ikke modne nok til å skille mellom sine egne behov og hundens behov. Hvis du har lyst til å leke, kan det være vanskelig å forstå at valpen trenger å sove. Noen barn nyter makt. Endelig får de være den som bestemmer – uten tanke for hva hunden synes er gøy eller skremmende. Hundeelskerens guide er eksemplarisk i måten den forlanger respekt for hundens behov: «Vær snill og forsiktig så valpen lærer å stole på deg» og «Du må aldri slå valpen selv om den er rampete.» Boka ber også leserne gjøre en test for å finne ut om hund virkelig er det rette valget. Svaralternativene avdekker om du har nok tid og kjærlighet til et nytt familiemedlem.

Positiv forsterkning

Hundeelskerens guide baserer seg gjennomført på såkalt positiv forsterkning. I 1974 var svenske Anders Hallgren blant dem som revolusjonerte hundeoppdragelsen ved å introdusere denne pedagogikken i Lykkelige lydige hunder. Heller enn å straffe uønsket oppførsel, skal du belønne den oppførselen du ønsker. Under «Trening og triks» får du vite hvordan. Også kapittelet som gir innføring i hunders språk er nyttig og godt forklart. Bildene eksemplifiserer akkurat hva teksten handler om. Ikke bare får du vite hvordan en hund viser at den er redd. Du får også vite hva du bør gjøre: «Hvis hunden din er redd, er det beste du kan gjøre for den å gi den mye plass. La kjæledyret gå til det stedet der den føler seg tryggest, så det kan roe seg ned. Når hunden din har det bedre og kommer frem fra det trygge stedet sitt for å være sammen med deg, må du sørge for å rose den masse.»

Det jeg savner, er strategier for å forhindre at problemer oppstår. For eksempel at alle leker du har glemt på gulvet, i praksis er valpen sine. Eller når en hund knurrer og flekker tenner og ber deg ligge unna. Visst er jeg enig i at da «må du holde deg unna og rope på en voksen.» Men du bør også tenke over om det var noe du gjorde som hunden opplevde truende.

Kulturelle forskjeller

Jeg har ikke lest originalen, men det ser ut som oversetter Lotte Holmboe har gjort en god jobb. Spørsmålet er om hun også burde fått i oppdrag å tilrettelegge utgivelsen for norske forhold. I Norge kjøper man som regel valp fra et registrert oppdrett. Da er det unødvendig å reise til veterinær en av de første dagene, slik boka anbefaler. Valpen skal leveres vaksinert og microchippet. Det er heller ikke nødvendig med et eget transportbur for turer til dyrlegen. På dyrlegens venteværelse i Norge er det nok å holde hunden i bånd.

Et alternativ kunne vært et eget etterord. Der kunne det for eksempel stå at Norsk kennelklubbs «Etiske retningslinjer for hold og trening av hund» anbefaler minst tre turer pr. dag. Denne boka nøyer seg med to. Og mens den engelske forfatteren mener at selv en voksen hund aldri skal være mer enn 3-4 timer alene, er det uvanlig i norsk praksis. Vi har kortere lunsjpauser, kortere arbeidsdager og oftere begge foreldrene i arbeid. Her er det derfor akseptert å la hunden vente lenger alene. I Sverige er det annerledes. De har trolig verdens strengeste hundelov. Den forbyr eieren å la hunden være alene mer enn seks timer sammenhengende.

Også i kapittelet som introduserer ulike raser, er kulturforskjellene merkbare. Noen av rasene som introduseres er svært uvanlige i Norge. Utvalget er prega av kuriøse kontraster som en liten Papillion mot en stor Grand danois, og litt komiske eksempler som rynkete Shar Pei og snorkende Mops. Når introduksjonen er ment som hjelp til å finne ut hvilken hund du skal velge, blir det imidlertid problematisk at ikke helse er inkludert som kriterium. Vi får vite hvilke som trenger mye mosjon og mye pelsstell og hvilke som liker kos. Men vi får ikke vite at rynkene til Shar Pei gir eksem dersom man ikke stadig holder pelsen tørr i foldene. Eller at Mopsen snorker fordi den er avlet til å ha så sammentrykt snute at den ikke kan puste uanstrengt.

Anbefales

Honor Head står bak barnefagbøker om alt fra vampyrer til grønnsakspising, men er også selv hundeeier. Teksten er likevel ikke mer eksepsjonell enn at fagbokforfattere i norsk elitedivisjon, som Dagny Holm eller Erna Osland, høyst sannsynlig kunne prestert noe like bra spesielt for Norge. Men i realiteten måtte vi da antakelig ha klart oss uten dette herlige bildematerialet. Til tross for manglene kan Hundeelskerens guide så absolutt anbefales.

Takk til hundeeier Solvor Nærland for verdifull konsulenthjelp.

En lærerik og innbydende innføring i hundehold. Men når er et barn egentlig modent for å ha ansvar for en hund?