Impulskontroll i pengegaloppen

Unge voksne (18-24 år) i Norge har nå 2,9 milliarder i forbruksgjeld. Det står å lese hos Norsk gjeldsinformasjon. På to år har denne gjelda vokst med 45 prosent.

Dermed er det ikke vanskelig å forstå motivasjonen bak Hjelp, jeg flytter hjemmefra. Her kommer forfatter og journalist Marie Olaussen til unnsetning med innføring i økonomi og råd om pengebruk for den som skal begynne å betale sine egne regninger. Hun har tidligere skrevet to bøker om sparing for voksne: Hvordan bli rik på et år (Cappelen Damm 2021) og Jakten på tusenlappene (Cappelen Damm 2023). Ikke minst står hun bak Instagramkontoen «Hvordan bli rik» med drøyt 55 000 følgere.

Hjelp, jeg flytter hjemmefra er bare én blant flere nokså ferske økonomiguider for ungdom og unge voksne som er ment å møte behovet for å få styring på egne penger.

De handler alle dypest sett om noe som i min ungdom var langt enklere: Hvordan unngå å bruke penger du ikke har.

Økonomiens irrasjonelle sider

Thomas Seltzer i NRK-serien «Den norske fattigdommen» har vist oss at fattigdom er arvelig også her til lands. Men også de som vokser opp med romslig økonomi kan havne i vansker dersom de flytter hjemmefra med et forbruksmønster som ikke passer til den nye inntektssituasjonen. For oss alle er fristelsene flere enn før med løsninger som lar oss kjøpe nå, men betale senere: delbetaling, faktura, kredittkort eller forbrukslån.

Det er opplagt smart å styre utenom slik usikret gjeld. Hjelp, jeg flytter hjemmefra forteller både hvorfor og hvordan. Dels tilbyr boka grunnleggende kunnskap som hvordan du håndterer en regning. Dels viser den fordelene ved å tenke langsiktig og ta grep som styrker impulskontrollen.

Et godt eksempel er oppskriften på hvordan man oppretter flere kontoer i nettbanken. Trikset er å sørge for at studielån og lønning går inn på en annen konto enn den som er knytta til bankkortet. Da får du bare dratt kortet for penger du aktivt har bestemt at du kan bruke.

God research

Forfatteren bidrar til å redusere pengeskam ved å fortelle hvor vanlig det er å ta dårlige valg. Slik senker hun terskelen for å be om hjelp før inkassoen er et faktum. Men det er noe forvirrende med en guide som på den ene sida gir beskjed om å være fornuftig, samtidig som det smarteste er å ta høyde for våre irrasjonelle tilbøyeligheter.

Det er ikke Olaussens skyld, det er økonomiens vesen. Boka viser til forskere i USA som har undersøkt folk som sliter med gjeld fra flere kredittkort. Det rasjonelle vil være å samle gjelda i én bank til en – totalt sett – lavere rente. Hjernen viser seg likevel å være mer motivert for å betale ned ett kredittkort av gangen. Slik fortsetter dobbeltkommunikasjonen: Sparing i BSU er et trygt valg, men kapittelet om investeringer sannsynliggjør at et investeringsfond vil gi bedre gevinst. Handel med kredittkort i utlandet kan redusere konsekvensene av å bli svindlet, mens det å kjøpe ferien med kredittkort er blant historiene om hva som sender folk i betalingsvansker.

Jeg skulle ønske boka hadde tatt opp slike dilemmaer direkte, for jo mer motsetningsfull økonomi framstilles, desto mer fristende er det å bare la impulsene råde.

Nærhet og avstand

Unge menn i Norge har nesten dobbelt så mye forbruksgjeld som unge kvinner. Det virker ikke som det er disse gutta denne boka er utformet for. Designet er fylt av mer eller mindre intetsigende byråbilder. Det blir omtrent like informativt som nærbilder av såpekoppen i en eiendomsannonse – skapt for å gi Instagram-scrollerne slik stemning de liker å hvile i.

Layouten motarbeider dessuten Olaussens iherdige forsøk på å vise leserne nærhet og forståelse. Pratsomme tekstbolker får tynge ned sidene i full bredde. Deler av teksten er satt i en font med seriffer (føtter) som krever mye av dyslektikere. Her prioriteres lesere som allerede er motivert for, og innforstått med, at det vil kreve en viss innsats å skille debet fra kredit.

Men rent økonomisk er det så klart smartest å satse på dem som mest sannsynlig vil kjøpe denne boka.

Ikke helt ekspert

På Instagram og Facebook henvender Olaussen seg til voksne følgere som en åpenhjertig venn. I Hjelp, jeg flytter hjemmefra er hun heller læreren som hevder å vite hva «du» trenger. Da blir det mer krevende å vinne lesernes tillit.

Floskler er ikke spesielt tillitvekkende: «Å lage seg gode pengevaner allerede fra den dagen du flytter hjemmefra, gir deg et fantastisk grunnlag for resten av livet.» Troverdigheten tar seg opp når hun gir eksempler som er relevante for målgruppa – som når en fast utgift til et abonnement like gjerne kan være til et gamingselskap som til et helsestudio. Jo mer konkrete rådene er, desto mer overbeviser de:

• Nøyaktig hvor mye bør du spare på en bufferkonto for uforutsette utgifter?
• Hvilke regninger er viktigst dersom du ikke har råd til å betale alle i tide?
• Hvordan finner du effektivt ut hva du trenger av utstyr til din første hybel?

Slik gjøres det

Tilsvarende faller tilliten når rådene ikke gir konkrete nok svar på hvordan man går fram. For eksempel er ordningen med depositum for å leie bosted fint forklart. Men hva hvis det blir konflikt når du flytter ut: «Hvis huseieren vil holde tilbake penger og du ikke er enig i det, kan uenigheten løses i Forliksrådet eller i noe som heter Husleietvistutvalget.» Dette alternativet framstår nokså uoverkommelig. Som ekspert hender det at Olaussen faller igjennom, antagelig fordi hun ikke er økonom.

Til sammenligning svarer Pengeboka av Beate Engelschiøn og Jenny Lund (Spartacus 2023) langt mer gjennomført på hvordan man går fram i konflikt om et depositum. De to økonomene framstår tryggere i ekspertrollen og kommer raskere til poenget. De stiller i en høyere divisjon når de forklarer kryptovaluta eller hvordan man kan skaffe seg pensjonspoeng til og med for skattefrie småjobber hjemme hos folk. Olaussen er på sin side bedre på hvordan man går fram på jobbmarkedet.

Alt i alt dekker Hjelp, jeg flytter hjemmefra en imponerende bredde av økonomiske utfordringer, mens kvaliteten svinger fra det overflatiske til det innsiktsfulle og treffende. En spørreundersøkelse utført for Lendo viser svært gledelig at unge er de aller mest villige til å snakke åpent om økonomien sin. Jeg anbefaler unge å velge hver sin økonomiguide for så å møtes til et lite kollokvium med nettbanken parat.