Ingen må vite

Ingen må vite

Boktittel: Ingen må vite

Forfatter: Aina Basso

Forlag: Samlaget

Årstall: 2008

LIVSKRAFTIG OG LYRISK DEBUT OM BLODSKAM OG UNG KJÆRLIGHET Tematikken blodskam, incest, overgrep blir mer

LIVSKRAFTIG OG LYRISK DEBUT OM BLODSKAM OG UNG KJÆRLIGHET

Tematikken blodskam, incest, overgrep blir mer allmenngyldig i denne ungdomsromanen enn det meste jeg har lest om samme tema.

Debutanten Aina Basso (f.1979) er historiker. Det merkes på de tidsriktige detaljene i denne debutromanen om kjærlighet og overgrep på midten av 1700-tallet.
Forfatteren skrev historisk masteroppgave om blodskam på 1700-tallet. Da var straffen for å få barn med nære slektninger halshugging. Forfatteren fant stoffet til sin første roman i rettsdokumenter og tingbøker fra 1700-tallet, på Statsarkivet i Trondheim og på Riksarkivet i Oslo og København. Med Sigrid Undsets tese om at «Menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager» som utgangspunkt har hun gitt historiske fakta liv i romanen om Ingeborg og Mikkel. En roman om ung kjærlighet, om makt og overgrep.

Når konsekvensene er store
Året er 1734. 14 år gamle Ingeborg bor sammen med moren, stefaren Gabriel og halvbroren Peder i en kystbygd et sted i Norge. Faren er forvunnet på havet. Som skikken var blant arbeidere, bønder og husmenn på 1700-tallet sov familien i samme rom, og de delte senger. Moren hjelper til ved fødsler og kalles ofte ut om natten. Det er da stefaren forgriper seg på Ingeborg. En dag møter Ingeborg husmannsgutten Mikkel og søt musikk oppstår mellom dem. Når Mikkel blir slåttekar på gården møtes i de i smug. Men Ingeborg bærer sin mørke hemmelighet alene; ingen må vite, ei heller Mikkel – konsekvensene er så store; offentlig spott og dødsstraff for overgriper – og offer. Hemmeligheten vokser og hun føder en sønn, Gabriel og Ingeborg blir arrestert og ført til tukthuset.

Som en ballade
Aino Basso har valgt den poetiske punkromanen som form i fortellingen som har Ingeborgs synsvinkel. Teksten veksler, eller snarere, den ligger i skjæringspunktet mellom lyrikk og prosa. Tempoet varierer mellom drivende spennende fortelling og beskrivende, sanselige pauser der detaljer som melking oppleves som en dampende, duftende opplevelse.
Setningene er korte, presise, ofte bare ett ord, eller de er beskrivende, sanselige og formidlesr lukt og lyd. På hver side en kort tekst, som forholder seg til én situasjon, én dag eller én natt. Som en ballade:

    1. Snart veit alle.
    1. Nabokonene kviskrar mellom benkeradene. Blikka grev holer i huda.
    1. Mor vrir seg i kyrkjebenken. Gløttar til den eine sida, til den andre.
    1. Sveitten piplar frå panna til Gabriel, frå huda på overleppa.
    Heime stabbar Ingeborg framtung rundt grytene.»

Debutanten Aino Basso klarer å vekke historiske kilder til live, de blir levende personer av kjøtt og blod. Tematikken blodskam, incest, overgrep blir mer allmenngyldig i denne ungdomsromanen enn det meste jeg har lest om samme tema.

Vellykket
Tema er stygt, men forfatteren balanserer det mot en vakker kjærlighetshistorie mellom to pur unge. To sider av livet, like aktuelt og sant i dag som da.
Samlaget lanserer boken som ungdomsbok. En mørk og aktuell kjærlighetsroman for alle – er min karakteristikk. Detaljer som en litterært svak drømmescene mot slutten avskrives velvillig på debutantens kvote.

Anne Schäffer

Født 1957. Frilansjournalist. Kunst- og litteraturkritiker i bl.a. Empirix og tidsskriftet Billedkunst. Sitter i innkjøpskomiteen for sakprosa for barn og unge. Styreleder i Norsk kritikerlag 2009–2012. Årets litteraturkritiker i 2007. Foto: Øivind Möller Bakken, MiA