Ingenting, sa Sebastian

Sommeren da ingenting hendteSebastian tilbringer sommerferien alene i byen. Han får som sommerjobb å passe

Sommeren da ingenting hendte

Sebastian tilbringer sommerferien alene i byen. Han får som sommerjobb å passe en hund. Når høsten kommer, dør hunden, mens faren forelsker seg i moren til den nye gutten i Sebastians klasse – som er svensk av alle ting.

En trenger nesten ikke flere ord for å gjenfortelle handlingen i Tor Fretheims nye barneroman, ”Hva har du gjort i dag?” spør faren til Sebastian i begynnelsen av fortellingen. ”Ingenting,” svarer Sebastian. ”Ingen verdens ting.” Sebastian er en stillfarende og litt ensomt tiåring, som gjerne unngår å se verden rett inn i øynene. Dramatikken i hverdagen hans foregår mest på innsiden, hvor han også kan ha sterke følelser som ikke nødvendigvis kommer til uttrykk.

Det ensomme barnets ensomme sommer er ikke et nytt tema i barnelitteraturen. Det som skjer i slike fortellinger – for eksempel i Maria Gripes Josefin (1961) – er at det ensomme barnet, treffer en utenforstående som får ting til å begynne å skje, og at den ensomme sommeren ender litt mindre ensomt enn den begynte, samtidig som barnet har vunnet noen nye innsikter. I begynnelsen av lesningen av Ingenting, sa Sebastian kan en tro at denne fortellingen blir helt annerledes. Sebastians ”ingenting” virker sant, stort og ulykkelig – nesten truende. Hans indre liv virker mer kaotisk enn rikt. Når han dertil, ganske tidlig i fortellingen, faller ut med de andre barna som også tilbringer sommerferien i byen, virker hans sosiale hjelpeløshet bare vond.

Men så skjer det noe. Hendelsen må regnes til barnelitteraturens grunnrepertoar, nesten et topos: En herreløs hund vekker Sebastians nysgjerrighet. Han følger etter den og treffer den gamle kvinnen Inga på en benk ved Akerselva. Mens Josefin er uheldig med sin «tante» Lyra som hun treffer i skogen, er Sebastian bare heldig med Inga, som er en klok person som bare har godt å tilby og som respekterer Sebastians integritet.

At møtet med Inga representerer et avgjørende vendepunkt for Sebastian, blir ikke umiddelbart åpenbart. Sommeren er fortsatt lang og begivenhetsløs, selv om møtene med Inga og oppgaven med å passe hennes hund Tellus gir den innhold og struktur. Det er først mot slutten av fortellingen at det skjer et dramatisk taktskifte, som også peker mot en dyptgripende forandring i Sebastians liv.

Fortellingens knappe setninger, hyppige linjeskift og ganske store punktstørrelse kan minne om en tekst som er tilrettelagt for å være lett å lese:

Men dragen slo full av ertelyst tilbake med halen.

 

En liten sving.

 

Ned.

 

Så opp.

 

Så høyt som en drage kan klare å komme mot himmelen. (s. 36)

Men på neste side kan de knappe linjene og hyppige linjeskiftene like gjerne fungere poetisk, og gi motstand til den umiddelbare lesefortsåelsen:

Sola var kommet øverst opp på himmelen og det skulle gå noen dager før den snudde og begynte på nedturen mot høst og vinter.

 

De aller lengste dagene i året.

 

Nettene syntes ikke.

 

De var hvite.

 

Det var midtsommervarmt, og Sebastian noterte gradene i den lille boka. (s. 37)

På side 103 og 104 kommer det rett og slett et dikt, men det er til gjengjeld ikke så vanskelig:

Augustmånestråler

 

Gjennom vinduet

Stryker den som sover

 

På kinnet

 

varlig

Strør månestøv

 

i øynene

 

…

Det forekommer også i løpet av fortellingen et par korte skiftninger i fortellerperspektivet som også krever ekstra oppmerksomhet av leseren.

Fortellingen handler om Sebastians ensomhet og hans vei ut av den, men også i stor grad om kulturmøter. Dette er et nærliggende tema i Tor Fretheims litterære univers, som hovedsaklig befinner seg i Oslo, i bydelen Grünerløkka, hvor kulturmøtene ikke er til å unngå. I Ingenting, sa Sebastian er kulturmøtene i stor grad strukturert som speilinger. Jesus og Mohammed er bestevenner i Sebastians klasse, og de inkluderer etter hvert Sebastian og lar ham spille basketball med dem. Selma A og Selma B er det andre bestevenneparet som henger sammen som erteris, den ene muslimsk og mørk, den andre kristen og lys. Sebastians fantasibestevenn er en buddhist fra Sørøstasia… I dette universet er det Sebastian og ikke faren som har kulturkompetansen. Men dette forandrer seg da det begynner en svensk gutt i klassen som Sebastian har vanskelig for å godta fordi han snakker og oppfører seg rart.

Tor Fretheim debuterte i 1982 med Markus kjenner ikke Superman og har skrevet mange antall barne- og ungdomsbøker (13 med denne og dessuten noen hørespill). Han har levert svært viktige bidrag til ungdomslitteraturen, for eksempel med den vidunderlige ungdomsromanen Kysset som fikk snøen til å smelte (1991) hvor han er i fortroppen når det gjelder å behandle homoseksualitet i barne- og ungdomslitteraturen. Årets barneroman Ingenting, sa Sebastian er på langt nær like banebrytende tematisk sett. Den krever til gjengjeld mye av sin leser når det gjelder konsentrasjon og lesekompetanse.