Inn i de mørke drømmene

Charlie Drømmevandrer:
Fangene i Adnafjell
av Svein Tindberg
Kagge 2020
217 sider

Charlie Drømmevandrer:
Sølvdronningens hevn
av Svein Tindberg
Kagge 2021
194 sider

Svein Tindberg er en folkekjær og prisbelønnet skuespiller, og hans solide erfaring fra og kjærlighet til fortellerkunsten kommer til syne når han nå har skrevet to bøker i serien Charlie Drømmevandrer. Den første boken i serien, Fangene i Adnafjell, ble nominert til ARKs barnebokpris.

Drøm eller virkelighet?

Det er ingen enkel oppgave å kaste seg ut i en fortelling der grensene mellom drømmer og virkelighet går fra å være rette streker på kartet til å forsvinne i en stadig tynnere stiplet linje. Hvem har vel ikke ønsket å vinne kontrollen over egne drømmer, over rollen en selv spiller i drømmene og hva som skjer i søvnens fantasiverden?

Charlie er protagonisten i de to første bøkene i serien. Vi møter ham og faren omtrent ett år etter at Charlies mor er blitt borte, og de har flyttet til et nytt hus på et nytt sted. Historien om hva som har skjedd med moren hans avdekkes utover i første bok. Charlie sliter med å få venner på det nye stedet. Antagonisten Bård, en arketypisk alfahann i skolegården, sørger for at livet ikke blir lett for Charlie, og finner stadig nye grunner til å gjøre narr av ham og henge ham ut. Heldigvis finnes Oda, som sier ting rett ut og tør å snakke om følelser, og som får en stadig viktigere rolle etter hvert som historien skrider frem. Charlie drømmer mye, og drømmene hans er så levende at han ofte, som mange sikkert kan kjenne seg igjen i, våkner og er usikker på om det var en drøm eller om det skjedde. Han begynner å eksperimentere med måter å gå tilbake inn i drømmen han hadde natten før, og etter hvert er han ikke lenger i tvil: Han er Charlie, drømmevandreren.

Drømmenes firbeinte veiviser

I drømmeriket treffer Charlie blant annet Gråbein, en snakkende ulv som nok av voksne lesere kan tolkes i flere retninger. Ulven har sin egen, nesten profetiske, talemåte, tidvis på rim og når Charlie møter ham igjen i andre bok, sier Gråbein «Så, man er tilbake? Man er ventet.» Det er noe komisk over dette, samtidig som ulven fungerer som et hintende kompass for Charlie der han skal navigere gjennom en verden han ikke kjenner spillereglene i. Heller ikke han gir Charlie løsningene på et sølvfat, men stiller spørsmål som gjør at Charlie selv finner de svarene han leter etter. Gråbein blir dermed en allvitende skikkelse som ser ut til å ville beskytte Charlie, og det er vanskelig å unngå assosiasjoner til en gud eller skytsengel.

Tilbake i Charlies våkne tilværelse sitter faren, som i likhet med sønnen også må forholde seg til morens fravær. Charlie har fått navnet sitt etter en legendarisk sirkusklovn ved navn Charlie Rivel. Charlies far er nemlig klovn, og reiser landet rundt for å underholde. Skildringen av faren som er blitt alene med sønnen sin, og som rett og slett ikke har kapasitet til å romme annet enn seg selv og å få gjort jobben slik at de har mat på bordet, er rørende, trist og frustrerende. Faren evner ikke å snakke med sønnen sin om følelser. Hver gang de nærmer seg temaet, rygger faren ut av situasjonen,  enten ved å fjerne seg fysisk, eller i form av en digresjon. Her ser vi den triste mannen som gjemmer seg bak klovnemasken, der han i stille fortvilelse forsøker å utvide det trange pusterommet han har i skvisen mellom egen sorg og rollene som alenepappa og eneforsørger.

Velskrevne sammenføyninger

Det er i seg selv imponerende å på ryddig og stødig vis kunne lede leseren gjennom en forholdsvis kompleks fiktiv verden som utfordrer den rigide sannheten om at drøm og virkelighet ikke kan være i tett samspill. Når forfatteren i tillegg tar for seg tema som skilsmisse, sorg, død og demens, og sømløst fletter dette inn i teksten, gjør det bøkene enda mer lesverdige. Tindberg går livets mørke sider i møte, ting løser seg ikke bare av seg selv eller på enkelt vis ved hjelp av voksne, her må det kjempes.

Vekslingen mellom drøm og virkelighet, og deretter sammensmeltingen av det de fleste lesere kanskje trodde var to separate verdener, er skrevet frem uten å gjøre det unødvendig komplisert. Ved å la leseren sitte med spørsmål som ikke umiddelbart blir besvart, tar Tindberg leseren på alvor, og åpner for undring og samtale rundt de store temaene i livet. Fortellerstemmen sitter på Charlies skulder hele veien, og samtidig som sammenblandingen av drøm og virkelighet øker, åpner den observerende fortelleren for et underholdende metanivå hvor også leseren betrygges i at joda, vi er enige om at dette er rart. Dette gjør det lettere å akseptere og glede seg over premisset i serien, nemlig at Charlie etter hvert kan vandre både i og mellom drøm og virkelighet.

Etter hvert åpner det seg et stadig større mulighetsrom for Charlie Drømmevandrer, og jo mer han lærer og forstår, desto modigere og tryggere blir han. Med dette kommer også større risiko og farer, og Tindberg er ikke redd for å gå inn i og bli værende i ubehaget. Dynamikken med den intense spenningen knyttet til alt det skumle Charlie møter i drømmene, og håpet og entusiasmen i mulighetsrommet skaper et sterkt og godt driv i teksten.

Drømmen om å bli en drømmevandrer

Tindbergs persongalleri er underholdende og troverdig, selv om noen av dem balanserer hårfint på grensen til det karikerte. Klassevenninnen Fatimas mor jobber på bibliotek og har lært seg norsk gjennom bøkene hun har lest. Det blir harmløst komisk når hun heller enn samtale og eplekake sier passiar og galette, og i alle interaksjoner fremviser et ordforråd av en mer arkaisk type.

Bøkene oppleves som nokså tidløse. Mobiltelefonen er en naturlig følgesvenn for Charlie, så det er ingen tvil om at vi er i moderne tid. Skjermene har først og fremst en praktisk funksjon, han sender meldinger med Oda og snakker med pappa i telefonen, og har også en Mac han skriver ned drømmene sine på. Utover dette er det få kulturelle referanser eller annet som tidfester Charlies hverdag. Vekten er på relasjonene og det nåværende oppdraget hans. Etter hvert utvider Charlie vennekretsen sin, og det er lett å trekke paralleller til klassikere som Bobseybarna og Hardyguttene. Mens jeg leser får jeg følelsen av å være en del av gjengen som skal ut og løse oppdrag og skumle mysterier, og etter bok nummer to er jeg nå klar for en til. Dette er leseopplevelser det svinger av.