Jakten på kjernehuset

Jakten på kjernehuset

Boktittel: Passe happy

Forfatter: Kari Stai

Illustratør: Kari Stai

Forlag: Samlaget

Årstall: 2021

Antall sider: 179

Om alle disse følelsene som er så innmari stress.

Juri er snart tolv år og liker ikke forandringer. Derfor får han litt å bryne seg på når far flytter ut, når det begynner en ny gutt i klassen, og når Juri lurer på om han kanskje er forelsket i Sofi med det lange, flagrende håret. Heldigvis har han bestevennen Evy som et fast punkt i livet, mens han leter etter et fast punkt inne i seg selv også. Et som kan gi svar på store og små spørsmål som: hettegenser eller skinnjakke? Fortsette eller slutte på fotball? Kysse eller ikke kysse?

Passe-hjerte-rygg-1-kopi

Store spørsmål

Kari Stai er blant annet opphavet til det geniale radarparet Jakob og Neikob, som er både visuelle og språklige motpoler. Gjennom to motsatte personligheter som konsekvent sier ja og nei til det meste, undersøkes eksistensielle spørsmål som hvordan man møter omverdenen og hva det vil si å være annerledes. I Passe Happy skaper Stai en mer flerdimensjonal karakter, og romanformatet gir rom for større nyanser. Likevel er det gjenkjennelige tema i denne barneromanen, der det å definere plassen sin i fellesskapet og å finne ut hvem man er står sentralt.

Tankefull type

Hvem er Juri? Han er den som stort sett blir valgt sist når det skal deles inn i lag. På tivoli kaster kameratene seg over radiobiler og berg- og dalbaner, mens Juri er tilskuer til det meste. Siden synsvinkelen ligger hos hovedpersonen, får leseren et dypdykk inn i en usikker grublers tankegang. Omslaget visualiserer dette overveldende indre livet med en gutt som forfølges av stirrende øyne, buktende tunger, fabeldyr og hender som strekker seg etter ham. Enkelte episoder får fint fram et troverdig barneperspektiv. Juri vil ikke passere gamle, saktegående mennesker fordi han er redd de skal tolke det som en påminner om at de snart skal dø. Han liker ikke å sovne etter foreldrene fordi han skremmes av tanken på å være den eneste våkne i verden. Slik blir Juri et tydelig individ som har sin helt egen barnlige logikk, men en logikk som er slitsom for ham selv. Her koker det under topplokket, mens tolvåringen ikke helt klarer å sette ord på koket som noe annet enn «stress».

Passe-raseri-6-kopi

Å være en annen

Overgangen fra barndom til ungdomstid er jo ofte litt stress. Kari Stai skriver fint om den økende selvbevisstheten som ofte oppstår i tidlig pubertet. Plutselig innser Juri at han ikke har noen «stil», bare klær som er blå med litt grått eller grå med litt blått. Den nye gutten Hugo, som kommer rett fra New York, har både avansert sveis med hårvoks og en skinnjakke som får Juri til å tenke på lakris. Hva har Juri å stille opp mot en så verdensvant type? Løsningen blir å spionere på Hugo for å etterligne klær, væremåte og til og med mimikk, uten at dette bringer ham nærmere svaret på hvem han selv skal være. Konflikten mellom hvem Juri er og hvem han tror han bør være, er knyttet til Sofi. Hun er skildret som en usympatisk, tyggegummityggende alfahunn som ved flere anledninger ydmyker Juri. For å imponere henne, bruker Juri likevel alle sparepengene sine på en svart skinnjakke lik den Hugo har, med katastrofalt resultat, og Juri må innse at bestevenninnen Evy hadde rett hele tiden. Sofi er bare regelrett kjip. Et tydelig poeng i romanen er dermed at det å etterligne andre ikke er veien å gå.

Passe-bibliotek-3-kopi

Mange baller i luften

Underveis kastes det imidlertid veldig mange baller opp i luften. Det er vennskapet med Evy, som skal bli storesøster og føler ambivalens overfor denne nye rollen. Det er Juri som ikke er oppmerksom på hva Evy sliter med fordi han er i sin egen boble, det er foreldre som er separert, men som kanskje er i ferd med å finne tilbake til hverandre. Det er onkel Fredrik som skal gifte seg med Erling og er full av forvirrende råd om kyssing. Det er gamle Abrahamsen som bare dukker opp og lærer bort noen fotballtekniske triks, før han plutselig dør, og det er Hugo som, til tross for et selvsikkert ytre, har sitt å slite med med en far som er psykisk syk. Og det er klassefesten der Juri får sitt første tungekyss. Av Hugo. Romanen evner ikke helt å følge opp alle handlingstrådene. Hver for seg er disse hendelsene og karakterene godt egnet til å belyse sentrale tema. Intrigen ville likevel vunnet på å skrus til et par hakk, for som leser sitter man med følelsen av at denne vesle romanen gaper over litt mer enn den strengt tatt har plass til.

Å kunne puste

I prosjektet finne seg-selv er det flere litt aparte voksenpersoner som bidrar med mer eller mindre gode råd. En spåkone på tivoliet kan slå fast at «du har alltid svara du treng, inni deg sjølv, lukk auga og sjå innover, så finn du dei.» Et ekko av denne filosofien bidrar Abrahamsen med. I tillegg til keeperfinter kan Abrahamsen nemlig ett og annet om kjærlighet og sjelegransking. Her brukes en eplemetafor for å fastslå at alle mennesker har et stabilt kjernehus som ikke forandrer seg. Slik lander romanen stødig når Juris kjernehus rapporterer om at det kanskje er litt tidlig med tungekyss, fordi han mister pusten av det. At hele kjæresteprosjektet kan settes på hold og at det beste er å bare hoppe på trampolinen med Evy en stund til. Med hettegenser, – ikke skinnjakke.

 

Passe-hjerte-surfe-2-kopi

 

Mette Moe

Født 1970. Allmennlærerudannet med hovedfag i nordisk litteratur fra UiO. Har jobbet som lærer i grunnskolen og videregående skole. Førstelektor i norsk ved grunnskolelærerutdanningen ved OsloMet Storbyuniversitetet. Foto: Syver Reinton