Tittel: Eksperimentet
Tekst: Harald Nortun
Forlag: Samlaget
Årstall: 2015
Antall sider: 123

Jente eller gutt?

Eksperimentet av Harald Nortun er en intelligent, annerledes og tankevekkende bok. Den tar oss med på en reise der barn får være barn, uavhengig av kjønn. Eksperimentet utvikler seg fra å være en uskyldig lek til å bli noe større og mer virkelig enn først antatt.

Harald Nortun debuterte som forfatter med boken Røverskogen i 2006. Hans nyeste bok handler om tvillingene Amund og Amanda som reiser på ferie til besteforeldrene på Sørlandet. På veien dit blir de enige om å utføre et eksperiment for en kveld. De skal bytte roller. Han skal bli henne, og hun skal bli ham. De tenker på eksperimentet som en uskyldig barnelek, men blir fort klar over at denne leken drar dem inn i et nett av forviklinger. Det blir mye vanskeligere å gå ut av rollene enn de først trodde. Vil de bli avslørt?

 

Ulike tvillinger

Amanda liker ikke å gå med kjoler. Hun lekeslåss heller med gutta. Tvillingbroren er derimot stille og beskjeden. Han ser aldri folk i øynene og på bilder ser han aldri rett inn i kameraet. Eksperimentet fører til at tvillingene begynner å tenke over egen identitet. Amanda tør å være mer gutt i rollen som Amund, og når hun treffer Stefan fra nabohytta, blir hun tøff og til tider frekk, spesielt mot broren. Han har på sin side noe mer vanskeligheter med å gå inn i rollen som Amanda. For det første synes han det er flaut å være kledd i jenteklær og for det andre blir det ikke bedre av at tvillingsøstra erter ham rett som det er. Det er først i møtet med Silje han finner en venn han kan prate ordentlig med, og som leder ham på veien i å finne seg selv.

Harald Nortun klarer på en ypperlig måte å kombinere spenning og action med underliggende, mer alvorlige tema. Han holder på leseren fra første stund ved å bygge opp en spenningskurve der man aldri helt vet hva som kommer til å skje. Leseren tenker: ”Kommer tvillingene til å røpe seg eller klarer de å holde på hemmeligheten?” Det er en litt utypisk barnebok som legger vekt på identitet og som utfordrer etablerte forestillinger om kjønn. Jenter trenger ikke nødvendigvis å være stille og beskjedne, noe Amanda er et eksempel på, akkurat som ikke gutter behøver å være bråkete, dumme og barnslige, slik Amund viser.

 

Barnestemmer

Forfatterens intensjon med boka kan være å vise at barn er barn uavhengig av kjønn. Et viktig sitat finner vi i passasjen der Amund blir opprørt av en kommentar fra Silje og velger å stå for sine egne meninger. Eksperimentet har ført til at han har utviklet seg som person, og er mindre beskjeden enn tidligere: ”Skal det vere eigne reglar for dei? Kan ikkje alle sminke seg så mykje dei vil [(…] Eller droppe det heilt. Uansett om dei er gutar eller jenter!” (s. 74) Sitatet er en reaksjon på at Silje hevder at gutter må sminke seg på en annen måte enn jenter, at de må være mer forsiktige. Han representerer her, og ellers i boken, stemmen til alle de som sliter med å finne sin egen identitet og som kanskje har vanskeligheter med å akseptere den de er innerst inne; det kan være at man kommer fra en annen kultur, har en funksjonshemning eller er født i feil kropp. Nortun lykkes godt med å skrive en bok om et tema som er viktig, og han sørger for at barnestemmer blir hørt, og da spesielt gjennom forteller Amund.

 

Stereotypier

Det er interessant at barnestemmer som Stefans og Siljes ikke kommer like tydelig frem i boken. De skal representere det stereotypiske og det normale, noe Amund peker på i slutten av boka. Han reagerer sterkt på at Stefan, etter at han har fått vite at tvillingene har byttet roller, sier: ”Fy faen,så ekkelt!” (s. 119). Amund legger all usikkerhet til side og svarer: ”Det er ikkje vi som er rare. Det er ikkje vi som er problemet. Det er de to! De trur de er så fantastisk normale. De trur at alle andre skal vere akkurat slik som de er. Men de tek heilt feil! Totalt feil!” (s. 119). Nortun retter heller sin oppmerksomhet mot barn som er litt annerledes og som går egne veier, og han lykkes stort sett med det. Det som kan trekke kvaliteten på historien noe ned er at han legger veldig mye vekt på fortelleren og hans innerste tanker. Tvillingsøstra blir ”den store stygge ulven” som får det mye enklere enn Amund å bytte rolle. Ofte er det Amanda som får skylden for at ting går galt, og i boka fremstilles hun som en rappkjeftet og til tider slem jente. Det skal sies at hennes personlighet forandres til det verre etter at hun treffer Stefan. Fortellerstemmen kunne med hell vært lagt til både Amund og Amanda slik at leseren får et innblikk i begges roller.

 

Amundine

Eksperimentet tilspisser seg da de fire vennene treffer en guttegjeng med båt. Carl, den blonde gutten i gjengen, har et øye til den ene tvillingen som han tror er jente. Det ender med at Carl kysser Amund. Amund får panikk og flykter. Dette vendepunktet kommer brått på leseren og er et modig grep av forfatteren. Nortun klarer nok en gang å overraske leseren på en positiv måte. Han bruker en rekke grep for å la en hendelse gå over i en annen. Det er ingen dødpunkter i boka, noe som er fint for å holde på oppmerksomheten til leserne. Samlaget har opplyst at målgruppa for denne boka er lesere mellom 9 og 13 år. Når Amund kommer ut fra toalettet han har gjemt seg på, skjer en av de hendelsene der budskapet til Nortun kommer tydeligst frem. En liten gutt sier: ”Du er ein av dei to tvillingane, Amund og Amanda!”(94). Amund blir verken flau eller irritert over at gutten ikke kan se forskjell, men for første gang blir han sikker i sin sak. Han kan bestemme hvem han vil være, gutt eller jente. Det spiller ingen rolle: ”[…] eg er ikkje ein av dei to tvillingane. Eg er den tredje tvillingen, Amundine” (s. 95). Han har nå akseptert seg selv som et individ, uavhengig av søsteren. Navnet er en feminisert versjon av Amund og et bevisst valg av forfatteren. Budskapet om at barn er barn uavhengig av etablerte forestillinger om kjønn kommer virkelig til uttrykk i denne passasjen.

 

Realistisk univers

Forfatteren har klart å skape et realistisk univers der barns nysgjerrighet og tanker rundt egen kropp og identitet får mye rom. Slutten på boka bekrefter at Amund endelig har akseptert seg selv. Silje sender et bilde til Amund som viser ham sminket og kledd i jenteklær. På bildet ser han rett inn i kameralinsen. Før han svarer Silje, gjør han et veldig modig trekk. Han sender en melding til bestevennen John der han spør rett ut om han kan være jente neste gang de spiller teaterstykke sammen. Boka slutter med et brak og leseren kan spekulere selv i hva John vil svare på meldingen til Amund.

Nortun har en klar intensjon om å rette oppmerksomhet mot de barna som fantaserer om å være et annet kjønn og som kanskje også har et ønske om å være et annet kjønn enn det de er. Temaet som tas opp er veldig relevant i et samfunn der man kan oppleve det er vanskelig å bli akseptert hvis man skiller seg ut. Det er ingen lettlest bok, den utfordrer både i tematikk, handling og i språk og er beregnet på barn som har lest en stund. Det er viktig at en bok som denne blir utgitt, og mange har nytte av å lese den, voksne så vel som barn.



, ,

Ingen kommentarer.

Legg igjen en kommentar

Legg inn din meaning her. Vær hyggelig. Din e-post vil holdt anonym.