Johannes Jensen opplever et mirakel

TO KROKODILLER FÅR EN BABY

Fint og varmt om lykken og forvirringen omkring det å bli far, i den tredje billedboken om den trivelige krokodillen Johannes Jensen.

Fra ensomhet til familieliv
Denne bokserien om krokodillen Johannes Jensen er blitt til en saga om overgangen fra en nesten modernistisk ensomhet og fremmedgjorthet den første, til kjærligheten i oppfølgeren. Og denne gang ender det, som det ofte gjør, i familielivet. For miraklet som blir omtalt i tittelen, er naturligvis babyen som vokser i magen til Frida, kjæresten til Johannes Jensen.

Frida vil til å begynne med ikke si hva slags hemmelighet det er hun går og bærer på. Dette får Johannes Jensen til å spekulere fælt og til å følge etter henne, der hun går og shopper babyklær og besøker venninner med nyfødte babyer. Om natta ligger han og lytter på magen hennes med stetoskop, og hører et ekstra lite hjerte som slår.

Grubling i Frognerparken
Når han spør Frida rett ut, forteller hun at han skal bli far til et lite barn, og Johannes Jensen blir straks bekymret over at han kanskje ikke er flink nok til å synge. En ordentlig far skal kunne synge for barna sine, tenker han, og setter seg, passende nok, i en slik arketypisk fase av livet, til å gruble i Frognerparken. Dette gir også illustratør Torill Kove fin anledning til å vise oss hvordan statuene til Vigeland ville ha sett ut dersom hun hadde designet den: Ikke fullt så heroiske, men en god del morsommere.

Sprelsk digresjon
Så kommer Dr. Fjeld, den litt mer optimistiske vennen til Johannes Jensen på pletten, og gir seg straks til å synge så høyt og skjærende at brannvesenet rykker ut. Vi følger videre de to vennene på en ganske sprelsk digresjon fra hovedhistorien om familieforøkelsen, der de blir med i brannmennenes sangkor. Og sannelig om de ikke også får hjelpe til med å slukke et par branner.
Av forståelige grunner får vi ikke se hverken fødselen eller unnfangelsen. Men tegningene av disse viktige begivenhetene er nydelige eksempler på hvor effektivt det er med understatement i et relativt karikert og burlesk billedspråk.

Sjarm og detaljrikdom
Kove har en lett gjenkjennelig tegnestil, som ligger tett opp til tegneserier og tegnefilmer, med en enkel, naivistisk strek og flate farger. Tegningene kan ved første øyekast virke litt vel enkle og stive, men man oppdager fort sjarmen og ikke minst detaljrikdommen i dem. De appellerer godt til barn, de er lettleste og umiddelbare. Samtidig er det gjemt en mengde med finurlige detaljer her, som ligger og venter på å bli oppdaget under andre eller femtende gjennomlesning.
Mange anmeldere har fremhevet den fine samspillet mellom Henrik Hovlands tekst og Torill Koves illustrasjoner, og det er ingen grunn til å motsi dem på det punktet.

Sang og glede
Johannes Jensen og Frida kommer til slutt hjem med det lille miraklet sitt, og slutten på historien er varm og lykkelig. Med all sangøvelsen fra brannmennenes kor har til og med Johannes Jensen lært seg å synge for den lille.

Denne boka burde appellere til de aller fleste som ikke bentfrem lider av allergi mot familieliv og lykkelige slutter, og barna vil nok ha sansen for denne fortellingen om hvordan mor og far hadde det like før de ble mor og far. Johannes Jensen opplever et mirakel er dessuten midt i blinken som gave til alle som venter barn for første gang, og spesielt til alle førstegangsfedre.