Julia henter sokker
Tekst: Lisa Moroni
Illustrasjon: Eva Eriksson
Oversetter: Erle Stokke
Forlag: Omnipax 2016

Julia gjemmer seg
Tekst: Lisa Moroni
Illustrasjon: Eva Eriksson
Oversetter: Erle Stokke
Forlag: Omnipax 2016

Julia spiser alt
Tekst: Lisa Moroni
Illustrasjon: Eva Eriksson
Oversetter: Erle Stokke
Forlag: Omnipax 2017

Julia setter seg
Tekst: Lisa Moroni
Illustrasjon: Eva Eriksson
Oversetter: Erle Stokke
Forlag: Omnipax 2017

Julia legger seg
Tekst: Lisa Moroni
Illustrasjon: Eva Eriksson
Oversetter: Erle Stokke
Forlag: Omnipax 2018

Julia hjelper til
Tekst: Lisa Moroni
Illustrasjon: Eva Eriksson
Oversetter: Erle Stokke
Forlag: Omnipax 2018

Julia drar til byen
Tekst: Lisa Moroni
Illustrasjon: Eva Eriksson
Oversetter: Erle Stokke
Forlag: Omnipax 2019

Julia elsker dyr
Tekst: Lisa Moroni
Illustrasjon: Eva Eriksson
Oversetter: Erle Stokke
Forlag: Omnipax 2019

Julia på kortreiste eventyr

Bøkene om Julia eksemplifiserer hvordan det enkle ofte er det beste: Kombinasjonen av ukompliserte historier og fengende bilder blir god underholdning for både store og små.

Serien er et kjærkomment bidrag til kategorien «bøker for de minste», og føyer seg inn i rekken av bildebøker som Albert Åberg og Emma og Thomas banet vei for på 60- og 70-tallet. I likhet med forgjengerne, fremstår Julia-bøkene som en stødig blanding av realisme og naivisme. Sett med Julias øyne får hverdagen en ny dimensjon, der selv de små tingene tillegges stor betydning.

Typisk trassalder

Bøkene er et samarbeidsprosjekt mellom illustratøren Eva Eriksson og forfatteren Lisa Moroni, som for øvrig er mor og datter, og som har hentet inspirasjonen fra barn og barnebarn, Julia på to år. En rødhåret liten spilloppmaker som er nysgjerrig på verden og full av påfunn, og en uuttømmelig inspirasjonskilde som har gitt liv til en rekke boktitler på få år.

Fra "Julia spiser alt".

Fra «Julia spiser alt»

Vi følger henne på stadig nye, kortreiste oppdagelsesferder, fra «Julia gjemmer seg» og «spiser alt», «setter seg», «henter sokker», «hjelper til», «drar til byen» og «legger seg». Uansett hvilken situasjon hun befinner seg i, sørger hun alltid for både kaos og underholdning. Julia representerer et typisk trassalderbarn, og det er liten tvil om at bokskaperne besitter nok innsideerfaring til å formidle hva det handler om. Som de fleste toåringer, vil Julia helst gjøre og bestemme selv, enten det handler om sokkevalg, leggetid eller hva hun putter i munnen.

Småbarnstilværelsens gjenkjennelighet

Som boktitlene mer enn antyder, er det altså Julias hverdag som skildres i bøkene. Fremfor de store eskapadene, er det de nære og trivielle hendelsene som står i fokus: tilsynelatende alminnelige gjøremål, som likevel blir ualminnelige i Julias nærvær, der hun stadig tøyer foreldrenes tålmodighet, men like fullt sjarmerer dem i senk. Og slik fortsetter hun å teste grenser, mens den voksne leser nikker resignert. Gjenkjennelighetsfaktoren er i høyeste grad tilstede, både for Julias jevngamle og deres foresatte. Slik er småbarnstilværelsens uutholdelige letthet.

Illustrasjoner som løfter fortellingene

Bildene utgjør hovedvekten i Julia-bøkene, ettersom tekstene, i likhet med handlingene, er relativt konturløse i seg selv. Nettopp derfor løftes bøkene til et annet nivå gjennom de rike illustrasjonene.

Bildene er enkle, men detaljrike på samme tid. Alle bokomslagene er prydet med ornamentale, prikkete rammer som gir et innbydende og lekent førsteinntrykk. På siste side er det alltid en presentasjon over «rolleinnehavere» i de ulike bøkene.

Julia og Soda-kopi

Fra «Julia elsker dyr»

Hovedpersonen Julia figurerer i midten, og så er det gjerne mamma og pappa, mormor og hunden Soda rundt henne; alle i hver sin unike ramme (der Soda selvsagt er omkranset av en bord med hundebein). Ellers er boksidene dekket av rene, innbydende billedflater med klare farger. Om det ikke er fotformsko og 70-talls estetikk, har bøkenes utforming likevel et preg av nostalgi. Kanskje er det de gjennomgående geometriske innslagene? Julia er stort sett kledd i prikkete bukser, mens moren har stripete genser. I tillegg er sengetøyet prikkete, putene stripete og gulvet rutete. Det er lekent, dekorativt og godt å se på.

Når det enkle er best

I boken Julia henter sokker demonstrerer Moroni og Eriksson hvordan det enkle kan være det aller beste. Hele handlingen foregår rundt salongbordet, der mamma, pappa og mormor har rigget seg til med kaffe og småkaker, mens hunden Soda ligger under bordet. Julia løper barbeint rundt dem, og får beskjed av mormor om å hente sokkene sine. Så kommer hun trampende inn med farens kjempestore sko; – skulle ikke du ta på deg sokker, spør faren, før hun kommer tilbake med en tykk, gammel topplue på hodet.

Julia_figur-kopi

Fra «Julia henter sokker»

Når moren igjen etterlyser sokkene, har hun fått på seg et blomstrete skjørt over de prikkete buksene sine. Deretter henter hun et par votter, og til slutt står hun der i farens store sko, et blomstrete skjørt, votter, lue og morens veske, klar for den store overraskelsen når hun graver opp et par sokker fra vesken. Slik blir Julia selve muntrasjonsrådet som underholder familien til kaffen – og så enkel kan man altså gjøre en god historie.

Faktabok med fremtredende estetikk

Det aller siste tilskuddet i Julia-serien, Julia elsker dyr, skiller seg ut fra de andre bøkene, og fungerer mer som en faktabok. Den har større format, flere illustrasjoner og mindre kontinuitet i hendelsesforløpet. Her ser vi Julia i ulike konstellasjoner med forskjellige dyrearter, innimellom halvpedagogiske utsagn som «veps skal man passe seg for, de kan stikke! Det gjør kjempevondt». Boken er også mer fragmentarisk utformet, med flere bilder og scener på samme side, som når Julia mater ulike dyr, fra hesten til ekornet og endene. Her befinner Julia seg helt alene ute i naturen, kun omgitt av dyr, planter og trær. I denne boken kommer også Erikssons kunstneriske kvaliteter til sin rett, spesielt i de utfallende illustrasjonene, der sommerskogen og vinterskogen står som vakre kulisser i bakgrunnen. Begge disse bildene har en eventyrlig detaljrikdom som også vekker nostalgiske assosiasjoner, denne gangen til Elsa Beskows eventyrverden og ikoniske bildebøker som Putte i blåbærskogen.

Julia elsker dyr_maur (2)-kopi

Fra «Julia elsker dyr»

Bøkene om Julia har sine kvaliteter i form av det enkle, hverdagslige og gjenkjennelige. Ikke minst gjennom illustrasjonene, som på sitt beste føyer seg inn i en ikonisk tradisjon for svensk bildeboklitteratur. Selv om teksten er underordnet bildene, har den også en helt nødvendig funksjon.  Bøkene er tross alt beregnet på høytlesning for de minste.

 



Ingen kommentarer.

Legg igjen en kommentar

Legg inn din meaning her. Vær hyggelig. Din e-post vil holdt anonym.