Kåret til vår beste anmeldelse!
Leserne har talt: Jostein Andresen Ryens kritikk av Svart elfenben er Barnebokkritikks beste anmeldelse gjennom
Leserne har talt: Jostein Andresen Ryens kritikk av Svart elfenben er Barnebokkritikks beste anmeldelse gjennom tidene.
Ryens anmeldelse vant med hele 40 prosent av stemmene. På klar annenplass fulgte Mette Moes anmeldelse av «Bukkene Bruse på badeland» av Frank Rørvik og Gry Moursund. Samtlige finalister finner du lenke til her:
- Jostein Andresen Ryen anmelder Svart elfenben av Arne Svingen.
- Mette Moe anmelder Bukkene Bruse på badeland av Bjørn F. Rørvik og Gry Moursund.
- Inger Østenstad anmelder Ein motig maur av Tarjei Vesaas og Steffen Kverneland.
- Cecilie Estelle Wiik anmelder Fallteknikk av Inga Sætre.
- Nina Goga anmelder Livets tre av Peter Sis.
- Kristin Ørjasæter anmelder Krokodillesang av Arild Nyquist og Finn Graff.
- Guri Fjeldberg anmelder Eventyr fra jordens hjerte av prinsesse Märtha Louise (red.).
I prossessen for å finne fram til våre beste anmeldelser, er nåværende og tidligere kritikere bedt om å foreslå kandidater både blant egne og andres tekster. Sju finalister er deretter valgt ut av en svært kompetent jury bestående av Guri Vesaas, Karin Beate Vold, Harald Bache-Wiig, Tone Birkeland og Geir Vestad. Tusen takk til juryen, og tusen takk til alle som har stemt!
I premie vinner Jostein Andresen Ryen æren av å velge hvem som skal få forært 150 av redaksjonens anmeldereksemplarer. Hvem det blir, er foreløpig ikke avklart.
Men kanskje også den verste? Anmelderen spekulerer i om Svingen kjenner de landene han skriver om. Han gjør det, boka kom til etter grundig undersøkelse og reiser i regionen han skriver om. «Er det for mye forlangt at en norsk forfatter skal kjenne den virkeligheten han beskriver? Burde han ikke sette seg grundigere inn i stoffet sitt?» spør anmelderen seg om i anmeldelsen. Svaret er at Arne Svingen, som også er journalist, kjente godt til dette. Sånn sett blir dette like mye en tirade av spekulasjoner som en seriøs anmeldelse av ei prisvinnende bok.
Da jeg skrev min anmeldelse av Svart Elfenben, visste jeg ingenting om Svingens research. Det skriver jeg også! Men jeg hadde en forunderlig opplevelse av å ha lest deler av boken før. Og da snakker jeg ikke om Mørkets hjerte av Joseph Conrad, men Ryszard Kapuścińskis Ibenholt. Herfra har Svingen freidig tatt alt fra små observasjoner til lengre passasjer. Etter anmeldelsen ble jeg gjort oppmerksom på Svingens opphold i regionen. Jeg har sett et bilde av forfatteren fra Basilique de Notre Dame de la Paix i Elfenbenkysten. Så ja, Svingen har vært der. Men endrer det hovedpoenget? Her har vi en norsk ungdomsbok¬forfatter som vil skrive noe allmennmenneskelig om ondskap. Han drar av den grunn til Afrika! Han stjeler freidig det han trenger for å skape en troverdig afrikansk ramme til sin fortelling. Han belyser et grusomt fenomen, men viderefører også svært problematiske forestillinger om Afrika. Han skriver vakkert om vennskap. Alt dette prøver jeg å si noe om i min anmeldelse. Anmeldelsen er lang og grundig. Her er ros og ris. Er ikke det å ta boken på alvor?