Kipling, Rudyard: Jungelboka

Hjemmelaget jungel

Av Åse Kristine Tveit, kritiker i barnebokkritikk.no og rådgiver i ABM-utvikling, Statens senter for arkiv, bibliotek og museum

Jungelen Mowgli svingte seg fra tre til tre i, var forholdsvis liten. Den strakte seg fra gjerdet bak pæretreet ned til solbærbuskene på motsatt side av hagen. Når han klatret i kastanjetrærne, kunne Kaa ligge gjemt i den hule stammen og overraske ham, for eksempel når han lå på en av de tykke grenene og sov, med lommene fulle av sukkererter sprettert og stifter. Bagheeras fornøyde purring når hun slikket potene og etterpå spilte dem ut og strakte seg, det var lyden av Mowglis og min egen yndlingsstund når de voksne sov middag. For Mowgli og jeg var ett, vi jaget sammen og sov sammen. At han var gutt, tenkte jeg ikke på før veldig mange år seinere, da jeg ikke lenger leste Jungelboka mange ganger i året, men pakket den ned i mitt aller første flyttelass, et lass jeg kunne bære selv, fem meter om gangen.

Jungelbok-utgaven min arvet jeg fra mor, den var uten illustrasjoner, men helt sikkert den viktigste bildeboka i min barndom. Bildene i hodet mitt var en uproblematisk forening av hagejungelens kjente trær og rabarbrabed med storslåtte bilder av apeslottet, av skattkammeret og menneskelandsbyen. De klingende jakt- og dyrediktene som innledet kapitlene skapte et forventningsfullt sug i meg – etter spenning, slåsskamper på liv og død, og hopping ut i mørke jungeltjern med nøkkeroser i. Og fordi jeg hadde lest boka et ukjent antall ganger, ble spenningen alltid innfridd. Akela, Akela, gamle lederulv, jeg sørget over deg hver gang du døde! Elefanten Hathi og hans sønner, som i rettferdighetens navn raderte ut menneskelandsbyen fylte meg med respekt og skadefryd. Gråbror ulv ble min bror, den trofaste jeg alltid kunne stole på. Etter dårlige skoledager satt han ofte og ventet på meg under syrinbuskene.

Jeg er ikke helt sikker på hvor Jungelboka er i dag. Heller ikke er jeg sikker på om jeg vil finne den fram og åpne den. Jeg har bildene, i hodet mitt sitter fremdeles Mowgli og dingler med beina på ei gren i kastanjetreet og klør Bagheera bak øret. Han skal få sitte i fred.

Takk til Norsk barnebokinstitutt for avbildningen av forsiden. Boka fins i instituttets samling.