Kjøttetere og planteetere i perfekt disharmoni

Den mest komplette oversikt noen sinne svarer til forventningene. Boka er oversiktlig med mye stoff, der leseren blir dratt inn i et univers som kan minne om den rene fantasien. Bare at dette ikke er fantasi, dinosaurene har faktisk levd på jorda. Boka lykkes med å være pedagogisk lagt opp med akkurat passe mye skrift; den er inndelt i fire deler, der del en tar for seg en detaljert introduksjon om dinosaurer generelt, del to legger vekt på kjøttetere, og del tre handler om planteetere. Del fire konsentrerer seg om ekstrastoffet med en utfyllende dinosaurordbok som gjør det enklere for barn å ta seg frem i mylderet av dinosaurer. Undertegnede kan også ha nytte av en slik ordbok. Hver enkelt dinosaur blir presentert med en hoveddel, klamme med fakta, beskrivelse av illustrasjon, og en ekstra boble med fakta, eller «fun-facts» som barn vil glede seg over.

3-D-format

Bildene har mye å si for presentasjonen av de ulike dinosaurene. Den Ultimate Dinopedi er rikt illustrert med bilder som gir 3D-effekt. Dinosaurene hopper nærmest ut av boka og gjør alt mye mer levende. Bildene understreker fakta om de ulike dinosaurene. Dette gjør at leserne får et enda klarere bilde av dinosaurenes levesett. For eksempel vil illustrasjonen av planteeteren Protoceratops som sloss mot kjøtteteren Velociraptor gi leserne en viss pekepinn på hvordan dinosaurkamper foregikk. I tillegg gir beskrivelsen av illustrasjonen informasjon om at kampen faktisk har funnet sted. To kvinnelige paleontologer fant fossilene fra kampen mellom de to dinosaurene. En annen gang fant man hundrevis av knokler fra Allosuarus på samme sted i Utah, noe som kan tyde på at den enorme kjøtteteren jaktet i flokk. Illustrasjonen av Allosaurus viser en flokk sultne individer sirkle seg inn mot noen planteetere.

Morsomt skrevet

Noe annet barn liker er humor. Det er artige overskrifter: «Langhalset støvsuger», «Dinosaur med enhjørninghorn»,«Sterk kjeve, rar nese» og «Harry Potters dragekonge» er blant disse. Sistnevnte beskriver dinosauren Dracorex, som har blitt oppkalt etter Draco Malfang i Harry Potter-bøkene på grunn av det dragelignende hodet. Mye skrift kan raskt gjøre barn rastløse, men her blandes fakta, humor og illustrasjoner til en lesevennlig opplevelse. Språket generelt er ikke for komplisert, jeg vil heller si passe utfordrende med tanke på at dette er en faktabok, hvor man ikke kan leke med språket slik som i skjønnlitteraturen. Det fremgår ikke av forlaget hvilken aldersgruppe boka er beregnet på. På norli.no står det lesenivå 9–12, mens på bestselgerklubben.no står det at boka er beregnet på 6–9-åringer. Jeg vil si Den Ultimate Dinopedi passer bedre til barn mellom 9–12 enn 6–9. Dette fordi boka er såpass detaljert med en del skrift som fordrer at man har lest en stund. Likevel vil jeg påpeke at de fantastiske illustrasjonene gjør boka tilgjengelig for barn i alle aldre.

Opplysende

Tanken bak utgivelsen er at leserne skal bli nysgjerrige på dinosaurer og ha lyst til å oppsøke steder der en kan få mer informasjon. Bakerst i boka fins ekstramateriale der kan en få tips til museer, bøker, hjemmesider og filmer. Boka er opplysende i den forstand at leseren lærer mye på kort tid og må fordøye alle inntrykk etterpå, slik at en får lyst til å studere dette forhistoriske universet nærmere.

I den forstand det er noe negativt å trekke frem, kan det sies at det kunne vært noe mer utfyllende om tyrannosaurene, siden dette er den mest kjente dinosaurfamilien, det er bare to tyrannosaurer som blir fremstilt. Boka kunne også fordelt de ulike familiene noe jevnere. For eksempel er det en haug med beskrivelser av sauropoder, men et fåtall av stegosaurer (faktisk bare to arter). Nå skal det sies at det finnes flere fakta om andre stegosaurer i dinoordboka, men ikke like utfyllende som i hoveddelen. Noe annet å legge merke til er at det mangler bilder og sidetall på noen av dinosaurene, for eksempel under overskriften «Nye dinosauroppdagelser». Her mangler det blant annet et bilde av Raptorex og sidetall med øvrige fakta. Dette er selvfølgelig småplukk som leserne ikke nødvendigvis vil legge merke til, men likevel mangelfullt.