Knugende angst og avgrunnsdyp melankoli

Knugende angst og avgrunnsdyp melankoli

Farvel, Rune

Marit Kaldhol

Illustratør: Wenche Øyen
Samlaget, 1986

Sigurd Tenningen

Samlaget

1986

Stopp pressen! Fortellingen om Sara og Rune er grotesk i sin melankoli.

Barnebokminner handler for det aller meste om behagelige minner, noe innslagene på denne nettsiden vitner om. Bøkene som trekkes fram har satt spor av glede og forundring i leseren. Som generell tendens i en lystbetont minnebank er dette kanskje ikke så underlig, all den tid vi aller helst liker å huske det som var bra.

Jeg var knapt fylt fire da Marit Kaldhol og Wenche Øyens formidabelt suksessfulle bok Farvel, Rune forlot trykkpressene og ble sendt ut til horder av intetanende norske barn (senere også i mange andre land). Jeg aner ikke om jeg kom over boka allerede samme år, eller om den ble dyttet på meg ved et senere tidspunkt. I hvert fall kan jeg tydelig huske at vi hadde et eksemplar stående på hylla gjennom hele barndommen, fra før jeg kunne lese selv og langt ut i skolealder (trolig står den der ennå et sted).

Boka var på ingen måte en favoritt, jeg var nok langt mer opptatt av alle de andre historiene – som den mildt utopiske Serafin og hans makeløse mesterverk, Roald Dahls fortellinger, slyngelbøkene til Ole Lund Kierkegaard, Astrid Lindgren … Så hvorfor komme trekkende med en definitiv ikke-favoritt, en bok jeg bare med den største motvilje orket å bla i?

Like før Rune drukner i tjernet, kysser han Sara. Deretter følger begravelsen, høst og vinter. Trolig var det ikke ordene om Runes død som la sine knoklete fingre på meg og lot meg ane en vammel ånde av råte og fortæring, men de duse, utflytende akvarellene av tjern og mørke fjordlandskaper, skyggeskikkelser, bygdekirker og begravelser hyllet i vekselvis høstmørke, snø og et himmelsk nordisk sommerlys. Og aller verst: de sirkelrunde bildene hvor Sara gjenforenes med Rune, i favntak halvt skjult under fantasiens eller minnets blendende lys!

Som dødsmesse for barn hefter det noe grotesk melankolsk ved Farvel, Rune, en stemningsvekker jeg ikke vil anbefale videre mangfoldiggjøring av (boka er stadig i salg). Såpass skylder jeg 4- eller 6- eller 8-åringen i meg som gang etter gang ble hensatt i knugende angst og avgrunnsdyp melankoli etter å ha bladd seg fra perm til perm: Stopp pressen!

 

Nederst finner du lenker til andre som har omtalt boken. 

sigurd19b
Sigurd Tenningen. Foto: Linn Pedersen

 

Sigurd Tenningen er født 1982 i Kristiansand, der han også er bosatt. Han er forfatter, kritiker og redaktør i tidsskriftet Vagant. Seneste utgivelse: Vegetasjonens triumf er total (essays, Gyldendal, 2015). Sigurd sender stafettpinnen videre og vil utfordre Øyvind Ådland til å dele sitt barnebokminne neste gang.

 

 

 

 

Les Dagbladets tilsvar 6.6.2015 her.

Les Maria Parrs minne av den samme boka på Barnebokkritikk 2.7.2007 her.

Les Ragnfrid Trohaugs artikkel om boka her, som først sto på trykk i Klassekampen 27.1.2006.

Boka kan leses elektronisk hos Nasjonalbiblioteket på bokhylla.no

Nina Aalstad