Knuseånder og kjærlighet

Mange har nok hørt om «bankeånder», det spiritistiske fenomenet hvor ånder (visst nok) kommuniserer gjennom banking i gulv og vegger. Irriterende, men ikke så farlig. Knuseånder, som vi møter i Oppskrift mot ånder som knuser ting, er derimot en mer hissig variant av arten. Knuseånden manifesterer seg som voldsom vind og ødeleggelse hvis en avdøds navn blir nevnt, og det er en slik ånd bokas hovedperson Henry Mafaye og faren hans, Joachim, beklageligvis har pådratt seg. Ifølge karakteren Professor Brank, ekspert på området, er en knuseånd «en ånd som springer ut av kraften fra en person som er død.» Kraften fra knuseånden går utover de menneskene som elsket ham eller henne høyest.

Når Henry og faren sier deres avdøde mors og kones navn, Ita Shu, går knuseånden amok, og tekanner, møbler og bøker flyr veggimellom. Det gjør det naturligvis vanskelig å sørge, og Henry og faren har innsett at det gjelder å snakke minst mulig om henne. «Det er fryktelig mye i livet som går over av seg selv», sier faren fortrøstningsfullt. Han var en gang en kjent sanger i Subito Musikkteater. Men etter at kona døde, er sangstemmen blitt ulidelig å høre på, og han har problemer med å komme seg opp av senga. Henry er en liten voksen som sørger for te med nellikspirer, og omsorg.

Et underlig institutt

En dag blir Henry så frustrert over venninnen Viktoria at han nærmest påkaller morens knuseånd, som med et vindkast sender Viktoria med et klask ned i steingulvet på Andromedaskolen. Hun brekker ankelen på tre steder. Som straff befaler skolens rektor at Henry skal møte opp hos en Professor Otto Tiid på Institutt for Betydningsfulle Minner. Tilfeldigvis blir Henrys far også bedt av arbeidsgiveren sin om å møte opp på samme institutt, ellers mister han jobben. På dette instituttet skal det visst nok finnes et femtogram, en oppfinnelse som kanskje kan hjelpe på Henrys sinne og Joachims sangstemme og deres felles sorg? Det er i hvert fall det rektoren og arbeidsgiveren håper på.

Det viser seg at Professor Otto Tiid er død og erstattet av Direktør Ida Tiid, professorens 11 år gamle datter, som ifølge seg selv er «sjef over hele virkeligheten» og som bor alene i en stor villa der hun løper rundt i sølvkappe og lar det bero med vasking og rydding. Ida er en slags Pippi-aktig type, altså, bare at Herr Nilsson er utskiftet med en mystisk fugl ved navn Marry-Lynn. Femtogrammet som Ida Tiid viser Henry og faren, viser seg å være en utrolig videooppfinnelse som lar pårørende få merke den avdødes kjærlighet. Men femtogrammet gjør Henry så følelsesmessig påvirket at han nevner henne-hvis-navn-ikke-må-nevnes og Institutt for Betydningsfulle Minner raser i grus.

Oppskrift mot knuseånd

Det er mange mysterier i denne boka: Hvorfor kan man ikke snakke om Ita Shu? Hvorfor er det noen døde man kan snakke om, mens hele villaer raser sammen hvis man snakker om andre? Hvordan oppstår en knuseånd? For Henry er det største og mest presserende mysteriet: Hvordan roer man ned en knuseånd? Henry, Viktoria og Ida Tiid går sammen om å finne ut hva oppskriften mot en knuseånd er, og blir kjent med en jente ved navn Katarina over sosiale medier underveis, som har en bestefar hvis navn heller ikke må nevnes. Katarina blir en viktig del av fortellingen, og det er blant annet hun som møter Professor Brank.

Oppskrift mot ånder som knuser ting inneholder flere gode og velkjente ingredienser fra barnelitteraturen: selvstendige og glupe unger, ubehjelpelige voksne, dyr som vet mer enn man skulle tro, smågale professorer, litt brutalitet og ødeleggelse, litt kjærlighet og vennskap og store mysterier og utfordringer. Tyra Teodora Tronstad blander ingrediensene på sin egen måte og skaper en original og energisk fortelling med et underholdende og komisk persongalleri. Det er i det hele tatt svært oppfinnsomt – men aldri oppfinnsomt bare for oppfinnsomhetens skyld. I tillegg skriver hun effektivt, intelligent og underfundig, og hun stiller krav til leseren sin, ettersom man kun får svar på enkelte av spørsmålene boka reiser hvis man leser oppmerksomt, holder tunga rett i munnen og fester seg ved detaljer som fungerer som små hint.

Mot slutten av boka er tempoet såpass høyt at det ikke er bare-bare å henge med i svingene. Ikke alle tråder nøstes opp, og noen mysterier forblir uoppklarte, i hvert fall for meg. Hva er det for eksempel med fuglen Marry-Lynn, som flakser rundt der de dramatiske begivenhetene utspiller seg, og har gjort det siden Ita Shu levde? Hvordan finner Ida Tiid egentlig frem til Katarina på sosiale medier? Jeg savner enkelte mellomregninger hist og pist, og noen få steder spiller tilfeldigheter en for stor rolle. Men jeg tror ikke dette er noe som vil plage en barneleser, og alt i alt er dette en svært medrivende og godt strukturert barneroman.

En bok om sorg (spoilert alert!)

Oppskrift mot ånder som knuser ting er en lystig bok, men det er også en bok om sorg, stillhet og fortrengning, og om å gi plass til de døde. Det er ikke lenge siden man trodde at barn hadde best av å ikke snakke om savn og sorg, og på sin egen måte pirker Tyra Tronstad også i dette: Hvor kraftfulle blir følelser som ikke får språk? Åpenbart så kraftfulle at de kan legge villaer i grus. I siste instans viser det seg at oppskriften mot knuseånder handler om kjærlighet, selvfølgelig, og ikke for eksempel om latterliggjøring, som Professor Brank har en teori om. Det handler om å ta den avdødes kjærligste ønsker og intensjoner på alvor og forsøke å forstå hva det er knuseånden vil kommunisere med vind og ødeleggelse. Først da vil knuseånden falle til ro.