Barnas valg – din stemme teller!
av Stian Barsnes-Simonsen
Linn Isabel Eielsen (ill.)
Cappelen Damm 2021
152 sider

Hvorfor har vi ikke president i Norge?
av Susanne Kaluza
Leonard Furuberg (ill.)
Cappelen Damm 2021
72 sider

Konkret og saklig om demokrati

To bøker som forklarer vesentlige sider ved vår styringsform til barn – og til voksne som ikke tror på systemet.

Mens jeg leste Hvorfor har vi ikke president i Norge? var det tilfeldigvis en reportasje på Dagsrevyen om gamle mennesker som var i ferd med å falle utenfor samfunnet. De hang ikke med i digitaliseringen, sa de, og følte seg dumme og hjelpeløse. De skammet seg over å be om hjelp til å foreta de enkleste digitale operasjoner. Vi lever med andre ord i et samfunn som krever at alle gjør en innsats med å tilegne seg ny kunnskap for å forstå hvordan ting fungerer. Gamle folk må lære seg hva QR-koder er, unge folk må lære mer om politikk og samfunn.

Fra «Hvorfor har vi ikke president i Norge?»

Fra «Hvorfor har vi ikke president i Norge?»

Folkestyre og fellesskap

Bøkene til Susanne Kaluza og Stian Barsnes-Simonsen har som mål å opplyse barn om hvordan demokratiet fungerer, og de formidler på en god måte hvordan dette er en styringsform som påvirker hverdagen til barn og unge. Bøkenes mest sentrale budskap er at store og små må tenke selv. De må danne seg egne meninger om hvordan de vil at ting skal være på skolen, hjemme og ellers i samfunnet. Bøkene øver opp leserne til å tenke mer abstrakt, og til å forstå seg selv som del av et fellesskap styrt av folket.

I begge bøkene beskriver forfatterne oppbygningen av det politiske systemet i Norge, men uten å forherlige styreformen. Forfatterne viser til historiske fakta som røper at demokratiet var mindre demokratisk før enn nå, for eksempel at kvinner fikk stemmerett i 1913, hundre år etter grunnloven. Susanne Kaluza gjengir også noen av argumentene for at kvinner ikke burde få stemmerett; kvinner var for bløthjertede, og kunne finne på å gi bort alle pengene til de fattige.

Bøkene bruker det historiske perspektivet for å få frem at demokratiet utvikler seg, og at lovverket endrer seg i takt med utviklingen. For eksempel er menneskerettighetene kommet inn i grunnloven som eget kapittel. I 2014 ble det lovfestet at barn har rett til å bli hørt i saker som angår dem selv.

Begge bøkene må leses i lys av at barn har fått lovfestet sine rettigheter på en ny måte, og at de trenger å bli opplyst om hvordan de skal gå frem for å bli hørt.

Fra «Barnas valg – din stemme teller!»

Fra «Barnas valg – din stemme teller!»

Barn har påvirkningskraft

Barnas valg – din stemme teller! er en videreutvikling av samarbeidet mellom Barsnes-Simonsen og Redd Barna som begynte i 2017. Da ble den første digitale utgaven av Barnas valg laget, der barn ga sin stemme til de samme politiske partiene som voksne.

Boken henvender seg direkte til leseren i form av et du, og har som siktemål å vise hvordan du kan påvirke samfunnet ved å følge demokratiets spilleregler. Den gir en saklig og grundig innføring i ulike sider ved vårt politiske system. Den får spesielt godt frem hvordan maktfordelingsprinsippet utgjør en bærebjelke i demokratiet.

Barnas valg er nøktern i språk og stil, og bygger på en rekke kilder. Boken fremstår som objektiv og faktabasert. Leseren får vite hva som skjedde den gang eidsvollsmennene møttes for å lage grunnlov, hvem som styrer landet, og hvorfor pressen blir kalt den fjerde statsmakt.

Forfatteren diskuterer påstander om at demokratiet ikke fungerer, og sveiper innom konspirasjonsteorier som tema. Han forklarer hva det vil si å være et redaktørstyrt medium til forskjell fra nettsteder som opererer utenfor redaktørplakaten, hvorfor desinformasjon kan skade demokratiet, og hvorfor det er viktig med kildekritikk.

4-debatt-gym

Fra «Barnas valg – din stemme teller!»

Partiene som er representert på Stortinget har laget egne politiske barneprogrammer. I programmene for barn kommer det politiske budskapet langt tydeligere og mer poengtert frem enn hva som ofte er tilfellet i voksenversjonen. Kanskje ville barneprogrammene motivert flere enn målgruppen fra 5–10 klasse til å skride til urnene? De burde i hvert fall vært gjort tilgjengelig for alle.

Illustrasjonene til Linn Isabel Eielsen krydrer teksten. Hun varierer mellom å illustrere tekstblokker med symboler som ligger tett på innholdet, for eksempel et samisk flagg når det handler sametinget. Mellomkapitlet som har tittelen Styrtrike Norge er illustrert med en gutt som sitter på en pengehaug med det norske flagget ved siden av seg. Disse illustrasjonene fungerer som mest som pynt.

Eielsen bruker også tegneserie-formatet med sine karakteristiske snakkebobler som visuelt virkemiddel til å skape liv i boksidene. Med jevne mellomrom finner vi heftige dialoger mellom personer som blir omtalt. Språket i snakkeboblene er langt mer muntlig og ungdommelig enn i selve teksten.

Den beste tegneserien handler om Norges løsrivelse fra Sverige. Landene er tegnet som to flagg-baller med armer og bein, den svenske flaggballen mye større enn den lille norgesballen. En flyttebil er tegnet i bakgrunnen. «Nej», er alt som står i snakkeboblen over svenskeballen, mens den griper tak i lille norgesball, og mer trengs i grunnen ikke å sies.

Tegneserie-illustrasjonene er i det hele tatt vittige og sprelske innslag i Barnas Valg, hvor illustratøren har tatt seg større kunstneriske friheter enn i de mer trauste enkeltillustrasjonene.

6-gamle-dustegubbe

Fra «Barnas valg – din stemme teller!»

Løsere struktur

Hvorfor har vi ikke president i Norge? av Susanne Kaluza består av tekster som svarer på 52 ulike spørsmål rundt politikk. I noen av spørsmålene kommer det tydelig frem at man spør på vegne av barn, og ikke voksne, mens andre spørsmål kunne vært stilt av hvem som helst.

Noen spørsmål får svar som formidler vesentlig sider om politikk og samfunn som er aktuelle for barn. For eksempel: Hvor mange lover har vi i Norge? Kan barn havne i fengsel? Har alle land de samme lovene? Svarene gir barn nyttig kunnskap om lovverk og statsforfatningen her til lands.

12-abid

Fra «Hvorfor har vi ikke president i Norge?»

Andre spørsmål fremstår som mindre motivert av at boken henvender seg til barn. For eksempel spørsmål som Hva er EU? Hva er FN? Hvorfor er ikke Norge medlem av EU?  Svarene fremstår også som nokså abstrakte overfor bokens målgruppe, som jeg oppfatter er yngre enn 10–16 åringene i Barnas valg.

Andre spørsmål igjen virker noe på siden av saken. Hvorfor har ordførere så store kjeder rundt halsen? er et slikt spørsmål, med noe intetsigende svar. Hvorfor går ikke kongen med krone på hodet? er et annet eksempel på at ikke alle spørsmål får frem vesentlig informasjon om politikk. Barn under en viss alder lurer sikkert på dette med kongens krone. Men hvis du er nysgjerrig på ordførerkjeder og kongekroner, er du gammel nok til å interessere deg for EU? Mer gjennomtenkte spørsmålsstillinger ville gjort Hvorfor har vi ikke president i Norge? til en strammere bok.

Kaluza skriver lett og bruker mange gode sammenligninger for å anskueliggjøre abstrakte begreper for unge lesere. Er det egentlig så viktig å stemme når det er valg? er et av spørsmålene. Slik svarer forfatteren:

Ja, det er skikkelig viktig at alle som kan, stemmer når det er valg! Det er det aller viktigste du kan gjøre for å gjøre byen din og landet vårt litt bedre. Hvis faren din spør deg om du vil ha torsk eller taco til middag, og du ikke gidder å svare, kan det hende at han lager akkurat den maten du liker minst. Sånn er det med politiske valg også (…) Hvis du ikke stemmer, blir det på en måte som å gi din stemme til det partiet du liker aller minst.

Fargerike illustrasjoner

De fargesterke illustrasjonene til Leonard Furuberg forsterker inntrykket av at Hvorfor har vi ikke president i Norge? har en ung målgruppe. Fargerik er i det hele tatt noe som kan beskrive bokens visuelle helhetsinntrykk. Furuberg varierer med å plassere figurer og tekst på fargete bakgrunner, han bruker hyppig snakkebobler i ulike farger og farger alle spørsmålene som fungerer som mellomoverskrifter. Dette er kort sagt en fargesprakende bok, som gamlinger som meg kan finne på å kalle overlesset. Men det liver opp boksidene og danner en fin kontrast til det noe tørre innholdet.

Selv om Barnas valg er mer omfattende og går mer i dybden enn Hvorfor har vi ikke president i Norge, gir begge bøkene større forståelse for hva et demokrati er, hvordan det er bygget opp, og hvilke muligheter barn har til å påvirke samfunnet før de får stemmerett. Dette er bøker som tar samfunnsoppdraget på alvor, nemlig å opplyse små borgere om hvorfor det er viktig å avlegge sin stemme når den tid kommer.

 

42-plakater

Fra «Hvorfor har vi ikke president i Norge?»

 

 



Kommentarer