Korsfarerne 1 og 2: Reisen til Det hellige landet og Fanget

Steffen R.M. Sørum
Reisen til Det hellige landet (Korsfarerne ; 1)
Illustratør: Elin Maria Bugge
56 sider
ISBN 978-82-03-25023-1
Aschehoug, 2008

Steffen R.M. Sørum
Fanget (Korsfarerne ; 2)
Illustratør: Elin Maria Bugge
58 sider
ISBN 978-82-03-25046-0
Aschehoug, 2008

KORSTOGSTIDEN SETT MED BARNEØYNE

En velkomponert juniorvariant av historien om Arn Magnusson. Med cliffhangere, barneperspektiv og flere parallelle prosjekt som helten må løse.

Ung helt i store hendelser
Historien om Stefan føyer seg inn i en populær og effektiv sjanger: Historiske epoker og begivenheter sett gjennom øynene til en ung person som trekkes inn i handlingen. Dette er suksessformelen som Torill Thorstad Hauger bruke i sin utvandrerserie Den lange reisen (1987–91), og som Stig Ericson hadde brukt før henne i sin utvandrerserie om Dan Henry (1969–73). Det samme konseptet finner vi også i TV-serien om Den unge Indiana Jones (produsert av George Lucas 1992–1996), hvor hovedpersonen deltar i utgravingen av Tut-Ank-Amons grav, møter Lawrence av Arabia og er ordonans under første verdenskrig. Og i videre forstand brukte Jules Verne barnessynsvinkelen i flere bøker, Robert L. Stevenson brukte den i Skatten på Sjørøverøya, og så videre.

Fire handlingstråder
Historien begynner i 1186. Hovedpersonen Stefan og hans familie er livegne hos den franske adelsmannen og korsfareren Bohemond av Reims. Når Bohemond drar på korstog, gjør han det med hele sitt hus. Handlingen begynner, in media res, som det heter, ombord på skipet til Akre. Når de kommer i land blir faren og andre voksne menn skilt fra resten av reisefølget. Vi får snart vite at de er solgt som leiesoldater. Etterhvert trer det fram et mønster av en skitten, uverdig krig hvor alle kriger mot alle, uten lojalitet og redelighet. Soldater som skal beskytte dem flykter, og Stefan blir tatt til fange, og skilt fra mora og søstera. Han får en ring som gave og oppgave fra en vennlig ridder på dødsleiet, med beskjed om å bringe ringen til Tripoli.

I andre bind blir han en betrodd fange hos en gruppe nomader og får lære å ri. Sammen med vennen Knut (!) havner han først i et velstelt og velordnet arabisk sykehus i Damaskus, før de blir sendt som ordonans til kongen i Jerusalem.

Stefan vokser altså gjennom prøvelser og får stadig nye utfordringer. Når bok to slutter har han tre oppdrag, eller tråder i handlingen, som skal følges videre. For det første reisen til Jerusalem. For det andre å bringe ridder Lous ring til Tripoli. For det tredje å finne igjen familien. Og under det hele får vi i noen kapitler glimt av en fjerde handlingslinje som Stefan ennå ikke kjenner. Uten at han vet det er Stefan og ringen blitt brikker i onde menns krigsplaner. Det er lett å gjette at ringen, Stefan og skurkene vil møtes i fjerde eller femte bok.

Korstogene som okkupasjonskrig
Det var lenge vanlig å se på korstogene som en tapper krig, med godt potensiale for ordinære heltefortellinger med hvite helter og mørkhudede skurker. Slik for eksempel i Vi var med Richard Løvehjerte på korstog av Robert N. Webb (1957, norsk utgave 1991), og i en lang rekke av Fantomets historiske eventyr.

Det har i økende grad blitt umulig å framstille det slik. For det første har verden blitt mindre, og i mange norske klasserom finnes det nå barn som har lært hjemme at Saladin var helten. (Og da er det, som jeg tidligere har vært inne på, mer krevende å finne bøker som passer til høytlesning i klassen.) Dette perspektivet er også formidlet i flere bøker for voksne, og jeg vil særlig nevne Amin Maaloufs Korstogene sett fra arabernes side (1983), som fremstiller korstogene mer som en ordinær okkupasjonskrig enn som en kristen dyd. Og selvsagt spøker Jan Guillous firebindsserie om Arn Magnusson i bakgrunnen. Det er heller ikke nytt at voksenboksuksesser fører til barnebøker over samme tema. Blant assosiasjoner til Arn bør det likevel ikke glemmes at Sørum har skrevet flere bøker om kulturmøter tidligere. Hans bok nr 2 var Fundamentalt nå (2002), som han utga under psevdonymet Kazzab al-Abyad. Den boka handlet om en irakisk flyktnings oppvekst i Norge, og lignende erfaringer var også tema i lestlestboka Legg cricket på is (2007).

Gode, tydelige illustrasjoner
Elin Maria Bugges gode illustrasjoner er utført i en karikert realisme. De utmerker seg ved at de nokså systematisk setter leserens identifikasjonsobjekter, Stefan og hans nærmeste, i bildenes forgrunn, mens andre voksne, begivenhetene og handlingens miljø utspiller seg i mellomgrunnen. Bakgrunnen er sjelden tegnet ut, uten at det oppleves som noe problem. Bugge bruker også en veksling mellom fullfarge i forgrunnen og en mer dempet palett i det øvrige.

Vellykket
Forlaget understreker på bokomslaget at «bøkene viser både den kristne og den muslimske siden av konflikten og gir et lærerikt innblikk i historie og kultur fra en viktig epoke». Det er lett å være enig. Vi trenger historier om hvordan møter mellom kristne og muslimer har foregått, på godt og ondt, gjennom tidene, dertil trenger vi både mer kunnskap og tydelige holdninger. Sørum gir sitt bidrag til dette, og forfatterens moral finner vi muligens i legen Thabets replikk på side 38 i bind 2:

Jordens innbyggere er delt i to, min venn. De som har hjerne, men ingen religion. Og de som har en religion, men ingen hjerne. Lou var kanskje en som hadde begge deler

Alt i alt er dette altså en spennende, vellykket og velkomponert begynnelse på en serie. Jeg finner i grunnen bare to små fillefeil: at forfatteren ikke har koordinert sammendraget i begynnelsen av bok 2 bedre med Stefans tanker i åpningskapitlet i boka, og at han plasserer Mekka øst for Damaskus.