Tittel: Kristin og Sadiq
Tekst: Grete Randsborg Jenseg
Forlag: Gyldendal
Årstall: 2006
Antall sider: 215

ISBN: 82-05-36337-4

Kristin og Sadiq

Kjærlighet i kontrastenes tid

-Nå? Får de hverandre?

Slik spurte en høylytt bussjåfør mens jeg satt på venterommet på Neslandsvatn stasjon med nesa i ei bok. Sjåføren så ei kvinne som var oppslukt av det hun leste, og stilte det sentrale spørsmålet i forhold til mye av det som leses på stasjonsventerom. Dette spørsmålet er brennbart også i Grete Randsborg Jensegs ungdomsroman av året.

Den første
Hun er sytten år, liten og lys og søt og heter Kristin. Han heter Henrik, er kjekk og snill og vil bli økonom. Kristin og Henrik er kjærester og alt er som det skal være. Helt til et kjent ansikt plutselig en dag suser forbi i et t-banevindu. Han, den første alvorlige kjærligheten. Sadiq, som ble borte uten å si et ord, og som Kristin ikke har sett på to år.

Et slikt utgangspunkt er forutsigbart. De fleste jentelesere (og dette er nok en jentebok først og fremst) vil lukte utfallet av handlingen. I formellitteratur, der spørsmålet om ”de får hverandre” er overordnet, er svaret på spørsmålet alltid ja, slik at spørsmålet egentlig er meningsløst å stille. For en engasjert leser som lever seg inn i handlingen vil forutsigbarheten ikke oppleves som noe problem, men tvert om tilby den trygge rammen som gjør at et sterkt følelsesengasjement og identifikasjon med hovedpersonen ikke blir risikabelt. Jensegs roman bryter ikke med formelen på dette viktige punktet, men fortellingen blir ikke triviell av den grunn.

Plastilinamann
Hvis kjærligheten var lett, var den vel lite verdt å skrive om. Nettopp lettheten i forholdet til snille Henrik, oppdager Kristin sakte og nesten mot sin vilje da Sadiq vender tilbake. Henrik blir for henne mer og mer en slags plastilinamann, en som er god å være sammen med på alle vis, men samtidig en som ikke yter motstand, ikke etterlater avtrykk i hennes liv. Og kanskje – kanskje er heller ikke hun så viktig i hans liv og framtidsplaner som hun har trodd.

Kontrastene er det som skaper spenning og farger i denne fortellingen, på mange plan. I tillegg til dette med letthet–tyngde i kjærlighetsforhold, finnes kontrastene mellom de to nære venninnene, Kristin og Elise. Mens Kristin er liten, lett, lys og med et kraftig temperament, er Elise høg, bred, med røde krøller og vanligvis i et mer sindig modus. Kristins ideal er sprinteren Tonique Williams-Darling fra Bahamas, mens Elise inspireres av sin kjæreste Martinius, en stødig menneskekjenner fra Finnmark. Elises har et lavt selvbilde etter ungdomsskoleårenes mobbing på grunn av utseendet, og dette er vist som varige arr i tankegangen hennes. Elises fornuft og logikk bryter iblant sammen, fordi hun nedvurderer seg sjøl. Hennes strev med å frigjøre seg fra dette, er en av romanens mest interessante linjer.

Tyrkiske vs. norske familieforhold
Sadiq får gradvis mer plass i fortellingen, og ved at synsvinkelen skifter, hovedsaklig mellom Kristin, Elise og han, får vi innblikk i kontrastene mellom hans tyrkiske familieforhold og Kristins norske. Respekt, eller i det minste lydighet, overfor foreldre og besteforeldre er plikt og norm for Sadiq, mens dette er valgmuligheter for Kristin. Konflikten mellom familiens ønsker og egen vilje er en stor utfordring for Sadiq, men fortellingen holder fram at det tross alt er mulig å velge alternativt, også i en tradisjonell tyrkisk familie. Sadiq forblir likevel en nokså tafatt og utydelig figur her, som lar Kristin ta regien.

En roman om vennskap
Mye konfliktstoff presenteres, og romanen har heldigvis ingen ambisjoner om å komme til bunns i de store kulturkonfliktene som berøres, men nøyer seg med å peke på vanskelige tema som tvangsekteskap og patriarkalske familiestrukturer. Det er heller ikke først og fremst en kjærlighetsroman, selv om Kristins forhold til først Henrik og så Sadiq tar stor plass, både i sidetall og på omslaget. Mest av alt er dette en varm og fin fortelling om et vennskapsforhold, om samhørighet, sårbarhet og ansvar. Kristin og Elise har stor innsikt i hverandres liv, og prøver å beskytte hverandre. De våger heller å ta en konfrontasjon enn å distansere seg, når de er overbevist om at den andre velger feil.

God tekst
Jenseg er en erfaren forfatter, som vet å komponere en tekst godt. Kontraster, synsvinkelskifte, gjentakelser, paralleller og et sanselig språk gjør dette til en roman som på en gang kan underholde og gi stoff til ettertanke.

Og visst får de hverandre.



Kommentarer