Kulens side. Islandske noveller for barn og ungdom

Kulens side. Islandske noveller for barn og ungdom

Boktittel: Kulens side. Islandske noveller for barn og ungdom

Illustratør: Aðalsteinn Ásberg Sigurðsson mfl

Oversetter: Tone Myklebost

Forlag: Dimma

Årstall: 2007

Antall sider: 192

Smakebiter på islandsk barne- og ungdomslitteratur Det bør kanskje oppfattes som akkumulert frustrasjon når islandske

Smakebiter på islandsk barne- og ungdomslitteratur

Det bør kanskje oppfattes som akkumulert frustrasjon når islandske barnebokforfattere utgir en bok på norsk, på Island. Jeg har tidligere skrevet om Boka Historien om den blå planeten av Andri Snær Magnason, og påpekt at boka er oversatt til hele 13 språk, bare ikke til norsk. Forfatteren Kristín Steinsdóttir, som har vunnet Nordisk barnebokpris for Engill í vestubænum (En engel på vestkanten) og nå sist var nominert til Nordisk råds litteraturpris, deltok på den nordiske barnebokkonferansen i Stavanger for å presentere prisboka, og eksplisitt for å lete etter et norsk forlag. Det er ingen tvil om at mange islendinger føler seg sterkt knyttet til Norge (og halvparten av forfatterne jeg har møtt der, har bodd i Norge i kortere eller lengere tid), men det ser for tiden ut til å være en ulykkelig og ugjengjeldt kjærlighet.

14 noveller
Boka inneholder 14 noveller, av 14 forfattere. Av forfatterne er det 7 kvinner og 7 menn. Den eldste forfatteren er Guðrun Helgadóttir (født 1935), den yngste er Andri Snær Magnason (født 1973). Bare tre av forfatterne har tidligere fått utgitt bøker på norsk: Guðrun Helgadóttir, Brynhildur Þorarinsdóttir og Ragnheiður Gestsdóttir. Novellene står alfabetisk etter forfatter(for)navn, og alle forfatterne er presentert bak i boka, over en halv side hver. På baksiden av boka står det at novellene «har som fellestrekk at det handler om Island og islandsk samtid med sterke tråder til gammel tid, folketro, nordisk mytologi og eventyr».

De fleste av novellene gir en rett frem lineær episk fremstilling, med første- eller tredjepersons forteller, men det finnes også eksempler på metatekst og på eksperimenter med kronologi og synsvinkel. Mange av novellene er korte, mer episodeaktige enn en fullt utviklet fortelling. I ett tilfelle er det brukt utdrag fra en roman i stedet for en novelle, det gjelder Kristín Steinsdóttirs bidrag, som er små stykker fra Engill í vestubænum . Noen av fortellingene, slik som Ólafur Haukurs historie om den rasistiske vaktmesteren som får en lærepenge og Kristín Helga Gunnarsdóttirs spøkelseshistorie, kunne foregått andre steder enn på Island, men de fleste novellene har en tydelig islandskhet ved seg.

To tendenser
Jeg har festet meg ved fire av fortellingene som representerer ulike innfallsvinkler til de to hovedtendensene i boka.

Barndomsminner om sorg er den ene tendensen. Brynhildur Þorarinsdóttirs novelle Kom igjen, Óli! er en lavmælt fortelling om den dagen da Óli, en av tre gutter i vennegjengen, blir overkjørt av en bil og dør. Fortellingen er holdt i tilbakeskuende avklart sorg. Hvor langt tilbakeskuende fortellereren er, blir ikke klart før i novellens siste avsnitt: der får vi vite at begge de to overlevende nå har hver sin 10 år gamle sønn som er oppkalt etter Óli. Andri Snær Magnasons novelle 2093 er også en avklart fortelling om tap og sorg. Her er det en elsket oldefar som dør. Oldefar går døden rolig i møte, og spiller i forkant av sin egen død rollen som trøster og vismann for jegfortelleren.

Fantasy basert på norrøn mytologi og virkelighet er den andre hovedtendensen. Her kunne det være fristende å nevne flere eksempler, som Sigrún Eldjárns novelle om på bli bergtatt/haugtatt midt inne i byen Reykjavik – riktignok på en øde tomt. De to mest nevneverdige novellene er imidertid Gerður Kristnýs novelle En hel bro om den unge og uerfarne guden Heimdals første dag på jobben som vokter av regnbuebroen Bifrost; og Iðunn Steinsdóttirs Sju på land, sju i sjø. Her lar hun eventyret om selkvinnen, som har barn både på land og sjøen, og alltid lengter til begge steder, være resonnans for en historie om to søsken som lengter etter den fraskilte faren. Historien viser betydelig forståelse for det umulige i å være en far som slites mellom sin første familie på Island, og sin nye familie i Australia.

Boka som helhet
Jeg har spekulert en del på hva tittelen kan bety, og til slutt har jeg funnet ut at den må henspille på Islands posisjon i ytterkanten av kulen, jordkloden.

Boka mangler et forord som kunne forklart omstendigheter rundt boka. Jeg antar, utfra det jeg leser og ikke leser i kolofonen, at boka er redigert for det norske markedet, og at boka med det samme novelleutvalget følgelig ikke finnes på islandsk. Redaktøren Aðalsteinn har forklart meg i en mail at novellene er valgt ut som typiske for forfatterne, og at de passer for lesere i aldersgruppen 6–12 år. Han mener også at antologien er representativ for det som er skrevet av barne- og ungdomslitteratur på Island de siste 10 årene. Jeg hadde satt pris på om boka hadde hatt et forord hvor slike «aktuelle tendenser i islandsk barnelitteratur» hadde blitt beskrevet.

Boka passer for alle barn som er glade i å lese, og kanskje spesielt de som er nysgjerrige på ulike fantasysjangre. Lærere som leter etter noveller til felleslesning, temastoff og analyse kan også finne mye her. Den som vil ha et tverrsnitt av islandsk litteratur er selvsagt en aktuell målgruppe, enten de jobber i forlag, høgskole eller bibliotek.

Jeg har ikke funnet noe å utsette på Tone Myklebosts oversettelse.

Morten Olsen Haugen

Født 1966. Har vært biblioteksjef i Ørland, og har siden 2012 jobbet i kulturavdelinga i Trøndelag fylkeskommune, blant annet med utgivelse av sørsamiske barnebøker. Han har vært barnebokanmelder i Adresseavisen 2003–2010 og Aftenposten 2010–2021, og er fagansvarlig for barnebøker i Store norske leksikon. Foto: Aftenposten