Som barnebokkritiker liker jeg å tenke at jeg er på barnas parti. Det betyr at jeg forventer like gode leseropplevelser for barna som for en voksen. Av samme grunn blir jeg umiddelbart litt mistenksom når en barnebok signaliserer at den er «oppbyggelig». Med det mener jeg at boken kommuniserer mer til den voksne enn til barnet, og beskjeden er: Denne boken har et høyverdig innhold som barnet ditt har godt av å lese. Den følelsen fikk jeg da jeg fikk Kvinner oppfinner i hendene.
Treg start
Kvinner oppfinner. Geniale idéer som endret hverdagen er en sakprosabok for barn fra 9 år. Line Renslebråten er både forfatter og illustratør av boka. Den er gjennomillustrert og presenterer 19 kvinnelige oppfinnere som alle er viet et dobbeltoppslag med tekst og tegning. På innsiden av permen får vi presentert en tidslinje der kvinnene er plassert etter fødselsdato. Det er et enkelt og nyttig grep for å forstå kronologien i de ulike nyvinningene. Det er også enkelt å bla tilbake til permen om man skulle bli usikker.
Frykten for en oppbyggelig bok blir dessverre forsterket i innledningen. Her starter forfatteren med å fortelle hvorfor vi trenger kvinnelige oppfinnere, og presenterer en kort ordliste. Innovasjon, entreprenørskap og patent. Ingenting av dette er feil, men er det en god start på en barnebok? For meg likner det mistenkelig på en klassisk introduksjon i en sakprosabok for voksne. Man forsvarer bokens eksistens, forteller hvorfor den er viktig, og redegjør for fagbegreper leseren vil møte på. Og selv om Kvinner oppfinner ganske riktig er sakprosa, tenker jeg at en god start ser annerledes ut for en barnebok. Med god start mener jeg noe som vil motivere og lokke leseren videre i boken. Det er noe defensivt med å fortelle barnet, som tross alt har plukket opp boken, hvorfor den er interessant. «Show, don’t tell» sa Anton Tsjekhov (på russisk). Det er en oppskrift som også fungerer i møte med barneleseren.
Mer fantasi
Boken tar seg heldigvis opp når den gir seg i kast med selve stoffet. Det handler også om at Line Renslebråten er en dyktig illustratør, og oppslagene har viet like mye plass til tekst som til bilder. Det er lurt. Tegningene er holdt i en stil som minner om 1920-30-tallets utgaver av «Popular science», og det kler boken godt.
Illustrasjonene er også delt inn i tegneserieruter, som gir leseren en følelse av underholdning i en bok som ellers har mye til felles med en skolebok. Det er ikke alltid så enkelt å forstå motivasjonen bak enkelte illustrasjoner. For eksempel i tilfellet Ada Lovelace (algoritmer) eller Mary Anderson (vindusviskere) er det flere tegninger som kun fungerer som rene avbildninger, uten å si noe om livsverket til kvinnene. Helst skulle man jo hatt tegninger av damene «in action», altså mens de jobbet med oppfinnelsene sine.
Og her tipper jeg Renslebråten har tatt utgangspunkt i faktiske fotografier, dermed er det mindre å velge mellom jo eldre oppfinnelsen er. Men kunne hun ikke fantasert frem noen situasjoner? Når hun først skal sette bildene inn i et tegneserieformat? Ønsket om å være autentisk er prisverdig, men her tenker jeg at tegneserien åpner for større slingringsmonn enn hva Renslebråten har gitt seg selv.
Begrunne utvalg
Bøker som Kvinner oppfinner byr på en rekke dilemmaer. Hvem skal med? Hvilke oppfinnelser har hatt størst betydning? Hvor langt tilbake i tid skal tidslinjen gå? Den første kvinnen ut er Xi-Ling-Shi, 2700 f.Kr. Deretter gjør tidslinjen et brudd frem til 1800-tallet. Det er ikke utenkelig at grepet er gjort for å få med en ikke-vestlig oppfinner med på laget, før det kommer en lang rekke hvite kvinner (11) helt frem til Pratibha Gais fødsel i 1948.
Men så starter et deilig mangfold. Det har helt tydelig vært et ønske fra forfatteren å vise frem at kvinner fra alle verdenshjørner kan finne på noe lurt. Men finnes det virkelig ingen andre før 1948? Det kan være at svaret er ja, men det er i så fall såpass oppsiktsvekkende at det burde omtales i innledningen. Når man først skal være så pedagogisk og undervisnings-aktig som denne boken, kan man like gjerne ta steget helt ut og påpeke den åpenbare urettferdigheten som tidslinjen illustrerer.
Kvinner oppfinner behandler et spennende stoff på en litt for konvensjonell måte. Her er det mange gode intensjoner, men litt for lite sprell.
