Lættis om likhet

Morten og Mahdi (Kagge Forlag, 2019) er en humoristisk tegneserie for og om gutter i den frihetssøkende fasen mellom barn og tenåring. Betraktningsmåter som kan virke typiske for aldersgruppen kommer tydelig til syne i serien, takket være gode observasjoner av forfatteren Kim Fupz Aakeson og illustratøren Rasmus Bregnhøi. I boken følger vi de 10-12 år gamle naboguttene Morten og Mahdi i daglig omgang utenfor skoletiden. Begge er utpregede mini-tenåringer, eller såkalte «tweens», med en ukritisk utforskertang og et lattermildt modenhetsnivå.

Unyttig navnebytte

På originalspråket heter tegneserien Mogens og Mahdi (Carlsen, 2015). Guttenavnet Mogens er en dansk avart av Magnus, og en naturlig norsk oversettelse av tittelen ville vært Magnus og Mahdi. Når Mogens heller blir oversatt til Morten fører dette til at enkelte poenger faller bort. Kameratene i serien har høye tanker om seg selv og legger storslåtte planer, noe som reflekteres i den etymologiske betydningen av de originale navnene. Mahdi betyr «den rettledete», med henvisning til den profeterte frelseren i islamsk lære. Mogens betyr «den store».

Viktig tematikk

Et positivt trekk ved Morten og Mahdi er normaliseringen av kulturforskjellene mellom de to kameratene. Mahdi feirer eksempelvis Ramadan uten at det forårsaker annet enn nysgjerrighet fra kameraten Morten. Fastingen til Mahdi blir dog en fristende anledning for Morten til å teste kameratens karakterstyrke ved å spise en hel pakke rosiner foran øynene på ham. Utfallet blir en styrking av vennskapet.

Mortens mor er aleneforelder uten at dette portretteres som hverken negativt eller mangelfullt i serien. Tvert imot gjør hun en utmerket jobb både med å reparere sønnens sykkel og å passe på å avbryte guttenes spilling før det tar overhånd. Hva overdreven tidsbruk på voldelige dataspill kan føre til kommer samtidig godt frem i kapittel to når barnevakten trekker seg tilbake og lar barnas spilling utarte uten tilsyn. Etterpå må de skjelvende kameratene ty til gammeldagse uteleker som «snor og pinne» for å komme til hektene igjen.

Dataspillingen har forøvrig en politisk slagside ved at kameratene samarbeider om å utradere nazister. Fiendebildet matcher det flerkulturelle budskapet i serien.

Fransk på dansk

Forfatter Kim Fupz Aakeson og tegner Rasmus Bregnhøis tegneserie om Morten og Mahdi virker overmåte inspirert av franskmennene Emmanuel Guibert og Marc Boutavants helstøpte bokserie Ariol, med hittil tre bøker overstatt til norsk under tittelen Superhelten Arild (Fontini Forlag, 2017-2018). Omslaget til den første boken om Morten og Mahdi minner sterkt om den første boken om Superhelten Arild både når det gjelder oppsettet og den ensfargede gule bakgrunnen. Det samme gjelder det generelle preget inni bøkene hvor både farger og tegninger har et dust og rufsete preg. Lest opp mot hverandre er serieskapernes forbilder langt mer originale og underholdende, og trolig når Superhelten Arild også bredere ut. Til gjengjeld spisser Aakeson og Bregnhøi tematikken i serien sin mot de som kan ha vokst fra serien om Arild.

Når Morten og Mahdi krasjer i magen til badevakten i svømmehallen i kapittel fire er det som tatt ut av det andre kapittelet i den første boken om Superhelten Arild, hvor Arilds bestevenn Armand krasjer i magen til gymlæreren. Svømmehall-episoden henter også inspirasjon fra TV-serieepisoden The Curse of Mr. Bean (ITV, 1990), hvor Mr. Bean klamrer seg fast til stupebrettet i frykt for å hoppe i bassenget. Serieskaperne Fupz Aakeson og Bregnhøi klarer ikke helt å følge opp den kroppsspråkdrevne humoren hos forbildene sine, og må til slutt ty til ordspill for å avslutte vitsen.

Symbolske farger

Den ulike øyenfargen til de to guttene gjenspeiler seg i snakkeboblene hvor Morten har gjennomgående blå bobler og Mahdi gjennomgående brune. Fargekodingen gjør det enkelt å se hvem som sier hva, men fargevalget fremstår også som unødvendig stereotyp. Samtidig åpner fargekodingen for poetiske innslag, som når fargene blandes i overlappingen av de to snakkeboblene.

Det utforskende men samtidig uskyldige refleksjonsnivået til barn i alderen 9 til 12 år kommer flott frem i tegneserien. Målgruppen får god hjelp til å se seg selv utenfra gjennom de humoristiske skildringene i serien, som når kameratene tilsynelatende uberørt utsetter seg for voldelig underholdning via YouTube i én scene mens de i en annen scene blir livredde etter at de har kledd seg ut til Halloween.

Forbilder og tidsbilder

I Morten og Mahdi finnes flere referanser til annen god underholdning, inkludert en plakat på gutterommet til Morten med figuren Finn fra animasjonsserien Eventyrtid (Cartoon Network, 2010-2018). Referansene til spill og underholdning er tydelig forankret i vår tid, det samme gjelder hipsterne guttene nysgjerrig observerer i kapittel sju. Alle disse detaljene krydrer serien, men når referansene blir for konkrete, blir serien også fortere datert.

Morten og Mahdi blir gode forbilder for leseren ved at kameratene utviser en tilgivende tone overfor hverandre. I flere av kapitlene ser vi ivrige diskusjoner som utarter til både småkjekling og slåssing, men ingen av kameratene blir fornærmet på hverandre av den grunn.