Laika

IKKE BARE BARE Å VÆRE EN HUND

Storpolitisk spill menneskeliggjort i en hunds skikkelse.

Det er nesten ingenting rører oss mer enn historier om dyr som lider. Sultkatastrofer, bombeangrep og flom blir glemt når dyremishandling avsløres. Kanskje derfor husker så mange romhunden Laika – som riktignok ikke var det første levende vesen i verdensrommet, men det første levende pattedyr i bane rundt jorden. Laika ble også det første dødsoffer i bane, da hun døde et par dager etter at hun ble skutt opp i rommet i romkapselen Sputnik 2, 3. november 1957.

Laika – som på russisk betyr bjeffer, eller hyler ble ikke bare et symbol på alle de navnløse forsøksdyr som ofres på vitenskapens alter. Hennes skjebne ble et bilde på det storpolitiske spillet og romkappløpet mellom USA og Sovjetunionen under den kalde krigen.

Den engelske forfatteren og serietegneren med det greskklingende navnet Nick Abadzis er født i Sverige og har gresk-engelske foreldre. Hans grafiske roman Laika kom ut i 2007 og vant Eisner-prisen året etter for beste grafiske ungdomsroman. Boken ble også nominert til en rekke andre priser.

Abadzis roman er et tegnet dokudrama. Forfatteren har gjort et imponerende forarbeid når det gjelder de faktiske opplysningene rundt romhunden Laikas liv og skjebne, og rundt tiden forut for oppskytningen av Sputnik 2 i 1957. Romanen er spekket med riktige detaljer fra tiden, i alt fra bygninger til søppelkasser. Fargeleggingen av tegningene er inspirert av tidens koloritt – slik vi kjenner det fra fotografier og plakatkunst. Laika selv er blitt en meget levende versjon av romhunden slik den fremstår på fotografier publisert i forbindelse med romfartsprogrammet.

Syntaksen er også datert og formell, slik jeg innbiller meg det skal høres ut når sovjetiske statstjenestemenn på femtitallet snakker. Jeg velger å tro at oversetteren har ivaretatt originalens klang på en god måte.

Romanen starter med sjefskonstruktøren Sergeij Pavlovitsj Koroljovs (1907 – 1966)’ tilbakeblikk på fangenskapet i Gulag, fangeleirene Stalin opprettet på 30-tallet. Man regner med at ca 18 millioner sovjetborgere var innom Gulag-systemet, som kriminelle og som politiske fanger.

Historien starter der Pavlovitsj holder på å fryse i hjel på veien tilbake til sivilisasjonen. En hund som bjeffer og et varmt brød redder livet hans. Pavlovitsj – en skjebnens mann – blir den som senere konstruerer Sputnik 1– den første kunstige satellitt i bane rundt jorden – som starter romkappløpet mellom Sovjet og USA.

I kapittel 2 er det helt og holdent fiksjonen som rår. Vi vet at romhunden Laika var en spissnutet blandingshund. At den var en løshund – fanget i Moskvas gater og siden trent opp til å delta i romfartsprogrammet, men ikke noe mer. I dette kapittelet får vi Laikas egen historie – ren fiksjon. En tåredryppende historie om den lille valpen som ingen vil ha, men som allikevel møter nedslag av godhet mellom alle slagene og sparkene. Kudrjavka heter hun først – lille krølltopp. ”Se deg aldri tilbake. Men de du forlater… vil allikevel tenke på deg”, det blir Laikas gjennomgangsmelodi i romanen.

Historien om byggingen av Sputnik 2, og hvordan Laika forvandles til den beste hunden i romprogrammet, utvikles kronologisk og i realistisk tegnede ruter der tidskoloritt og typer er godt tegnet. Innimellom brytes realismen av Laikas drømmer og Pavlovitsj mareritt om tiden i Gulag. Det er hele tiden Laika som bærer historien frem. Hun gir storpolitikken og romkappløpet et menneskelig ansikt – unnskyld, en hunds oppsyn. Og Abadziz detaljerte realistiske studier av Sovjet på femtitallet, av den kalde krigen, av grå bylandskap, klær, romskip og tunge militære sovjetiske ansikter, fanger vår interesse på en unik måte. Historien levendegjøres gjennom bildet av hunden sperret inne i en trang romkapsel – der hun endte livet – og det lenge før det sovjetiske nyhetsbyrået TASS meldte om romhundens triste endelikt.

Historien om Laika er melodramatisk til tider, men hvorfor ikke? Når historien, både den virkelige og den fiksjonelle, fanger til de grader – så gjør det ingenting. Dette er både tegnet doku- og drama på høyt nivå.