Landet bak landet

Ekko fra fortiden

«Never judge a book by its cover,» sier et engelsk ordtak, og det er et råd norske bokkjøpere bør ta bokstavelig hvis de kommer over Matthijs Holter og Magnus Jakobssons Landet bak landet i bokhandelen. Bak den redselsfulle fotomontasjen på omslaget og Damms ubehagelige slagord «Vær ego. Les en bok.» skjuler det seg nemlig en sjelden skatt av en spenningsfortelling.

Problembarn i eksil
Hovedpersonen i romanen er norske Tomas, en stort sett trivelig gutt med noe underutviklet impulskontroll. Han har havnet i mye trøbbel på skolen på grunn av sine plutselige raserianfall, og etter at han har satt fyr på et hus i nabolaget, har foreldrene sendt ham til onkel Gustav på øya Ile de Chare i Bretagne for sommeren. Her blir Tomas snart kjent med den franske jenta Ninnoc, og sammen får de oppleve en sommer langt utenom det vanlige.

En øy med vonde drømmer
Ile de Chare er nemlig ikke et hvilket som helst sted, men åstedet for et grusomt mord langt tilbake i historien. For tusen år siden ble kong Erispoë, den første kongen av Bretagne, utsatt for et kupp og myrdet av sin egen fetter og fosterbror Salaün, rett foran alteret i kirken der han hadde søkt tilflukt. Minnene om dette mordet har hjemsøkt Ile de Chare helt fram til vår tid, og spesielt ille er det under Salomonsnatten, når gjenferdene til Erispoë, Salaün og de andre involverte hjemsøker den gamle kirken. Tomas og Ninnoc klarer selvsagt ikke å motstå fristelsen til å snike seg inn i kirken, og de blir fanget i en drømmeverden der omstendighetene rundt mordet spilles ut igjen og igjen, som et gjentagende mareritt. De to barna blir raskt viklet inn i de dramatiske begivenhetene, og de forstår snart at hvis de noen gang skal komme tilbake til sin egen verden, må de bryte gjenferdenes fastlåste mønster og avverge mordet på kong Erispoë. Og det er ingen enkel oppgave.

Fra rollespill til romaner
Landet bak landet er den skjønnlitterære debuten til både Matthijs Holter og Magnus Jakobsson. Begge har imidlertid lang erfaring som utviklere av rollespill, og det er en erfaring som åpenbart har kommet godt med i arbeidet med denne romanen. Holter og Jakobsson har nemlig skapt et fiksjonsunivers som er langt mer helstøpt og gjennomarbeidet enn det vi vanligvis møter i fantastisk litteratur for barn: Personene er tydelig tegnet, alle personer og gjenstander har en klar funksjon i fortellingen, og hele intrigen er bygd opp etter en streng logikk. Landet bak landet er også forfriskende original. I motsetning til så mange av vår tids fuskere i fantasyfaget har Holter og Jakobsson skjønt at fantastisk litteratur kan – og bør – være noe mer enn variasjoner over Ringenes herre og Narnia-bøkene. De lar drager være drager og skaper i stedet et fantastisk univers med utgangspunkt i et forholdsvis ukjent stykke fransk historie. Holter og Jakobsson sprøyter en sårt tiltrengt dose fantasi inn i den fantastiske barnelitteraturen, og hvis forlaget i framtiden tar dem såpass seriøst at de gir dem et anstendig bokomslag og lærer seg å stave Holters fornavn, kan Holter og Jakobsson med stunder utvikle seg til å bli vår tids Bing og Bringsværd.