New York for barn
Forfatter: Hugues Bioret
Illustrasjon: Julie Godefroy
Oversetter: Britt Schjøth-Iversen
Forlag: QlturRebus 2015
Sider: 64

Paris for barn
Forfattere: Stéphanie Bioret, Hugues Bioret og Julie Godefroy
Illustrasjoner: Stéphanie Bioret og Julie Godefroy
Foto: Fotolia, iStock, Stéphanie og Hugues Bioret, Rémi Jouan
og Nicolas Sanchez
Oversetter: Britt Schjøth-Iversen
Forlag: QlturRebus 2015

Lek og forsvinning i storbyen

Paris og New York for barn betyr ikke barnas Paris og New York.

Skulle jeg ha gjort denne omtalen ordentlig, måtte jeg ha tatt en tur til Paris og New York. Bøkene det dreier seg om er nemlig ment å ledsage et besøk i de to storbyene. Helst burde jeg ha vært i Paris og New York med en representant for aldersgruppen de er beregnet på. Da kunne vi ha testet dem ut. Her jeg sitter nå, barnløs i Oslo, må jeg lene meg på andre vurderingskriterier.

Finn x feil

Paris- og New York for barn er norske oversettelser/tilpasninger av en fransk serie med reisebøker for unge. De er en blanding av turistguider og aktivitetsbøker, som presenterer et standardutvalg av byenes landemerker, severdigheter og kulinariske særegenheter med små drypp av historisk trivia, mens hver side er utstyrt med oppgaver og leker. Av sistnevnte finnes det blant annet labyrinter, finn x feil, fargeleggingsleker, bokstav- og talloppgaver. Noen av disse er nyttige, som å lære å orientere seg i Paris’ metrokart og å navigere etter rutenettet i New York. Andre mangler både pedagogisk og bymessig relevans og virker hektet på kun for at konseptet skal virke gjennomført.

Man kan definitivt lære litt av disse bøkene, og den grafiske utformingen er ikke så verst. Boksidene er fargerike collager av tekst, tegning, fotografier og postkortmotiver. Men jeg synes at ett av grepene, formodentlig tenkt å styrke appellen til målgruppen, ikke er særlig vellykket: Paris og New York presenteres av henholdsvis duoen Pauline og Martin og trioen Mia, Taylor og Joshua. De unge guidene er pregløse og generisk tegnet, og serverer faktaopplysninger som virker så upersonlig skolebokaktige at jeg ikke helt skjønner hvorfor disse karakterene er der – og når de ikke lenger er der, slik det er tilfellet litt uti New York-boken, skjønner jeg i hvert fall ikke hvorfor de var der i utgangspunktet.

Duke Elingto

Når jeg leser de to bøkene sammen, blir jeg slått av kvalitetsforskjellen mellom dem og hvor forskjellig attraksjonsverdi de respektive reisemålene får i sammenligningen. Begge er skrevet av Stéphanie Bioret og grafisk utformet av Julie Godefroy, mens Britt Schjøth-Iversen står for oversettelsen og Christine Sunde for den grafiske tilpasningen av begge bøkene til norsk. Men i Paris er opphavskvinnene åpenbart på hjemmebane. Paris-boken er mer gjennomført, mer tiltalende, ja, simpelthen bedre enn boken om New York. Hvis bøkene skulle være utgangspunkt for å bestemme feriedestinasjon, blir valget dermed enkelt: Paris fremstår som en langt vennligere by. New York er riktignok større, lettere å gå seg vill i og vanskeligere å få grep om enn Paris – inntrykket som gis her, er at byen slett ikke egner seg for barn. Sånn sett er det litt morsomt, men neppe ment som en morsomhet, at de unge guidene nesten helt forsvinner i New York. Til tross for en og annen påminnelse glemmer jeg at det er Mia, Taylor og Joshua som forteller om Wall Street og som sammenligner høyden på skyskrapere.

Dessuten er New York-boken visuelt sett kjedeligere. Det skjer ikke like mye i sammenstillingen av elementer her som i Paris. Boken virker rett og slett dårligere utført, noe som også viser seg i aktivitetene. I bokstavoppgaven der man skal komme frem til hertugen av jazz, har de ikke vært særlig rause med bokstavene som skal stokkes i riktig rekkefølge. Med det jeg har til rådighet, blir resultatet bare «Duke Elingto». Det er mulig at jeg misforsto oppgaven.

Overflødige guider

Jeg aner virkelig ikke om Paris- og New York for barn vil kunne berike byopplevelsen for de unge. Bøkene rommer en passelig mengde mer eller mindre tilfeldige fakta, og flere av oppgavene kan tilby et visst læringsutbytte. Innimellom tar jeg meg i å tenke at titlene er litt villedende, at Paris/New York for barn ikke betyr barnas Paris/New York, men bare den standardiserte turistguiden med obligatoriske landemerker og museer formidlet til barn. Det er her jeg mener grepet med de unge guidene ikke lykkes: De er aldeles blottet for personlighet. Egentlig er de overflødige. Det gjelder særlig for New York-boken, der de introduseres i begynnelsen og knapt får opptre senere.

Som sagt: Jeg fikk ikke anledning til å teste ut bøkene skikkelig. Dessverre ble det ingen tur til Paris og New York. Ikke denne sommeren. Neste gang jeg drar, med eller uten barn, tviler jeg på at disse bøkene blir med.



Ingen kommentarer.

Legg igjen en kommentar

Legg inn din meaning her. Vær hyggelig. Din e-post vil holdt anonym.