Lek og lær med molekyler

I Danmark er Johan Olsen blitt en kjent mediefigur både som forsker og musiker. Det er vanskelig å lese hans faktabøker for barn uten å tenke på denne doble bagasjen. Han skriver med en stø faglig hånd, men er samtidig et fyrverkeri av innfall, og strør tankefantasier som både oppklarer og forvirrer. Med sine emnevalg gjør han det ekstra vanskelig for seg selv. Olsen skriver konsekvent om spørsmål som er så kompliserte at de færreste voksne henger med. For hva er egentlig tid, hva er forskjellen på snørr og buser, og hvordan skal man tegne et egg?

De nære ting

I sitt forord lover forfatteren at han skal holde seg til de nære ting, at emnene skal være det vi har i huset, fenomener som hår, kaffe, wi-fi og lukten av promp.

Dette er en ganske løs avtale. Tidligere har Johan Olsen gitt ut Boka om verden (2019) som tar utgangspunkt i Einstein og Darwin for å forklare de store spørsmålene om livet og verdensrommet, men Hva er et egg? er nok bare en fortsettelse. Selv om spørsmålet starter i håret du har på hodet, så går tankereisen fort til dinosaurene – også i denne boka.

Vi starter på kjøkkenbenken. Visste du at det er bittesmå hull i eggeskall, slik at fuglefosteret skal få puste? Visste du at eggeskallet blir tynnere og tynnere etter hvert som fosteret vokser, fordi kalken i skallet blir trukket inn i skjelettet til den gryende fugleungen? Eggehviten beskytter plommen ved å ha et bakteriedrepende protein, det visste du kanskje? Men få har vel hørt om de to chalaza-trådene som holder plommen på sin trygge plass midt i egget. Tilsvarende blir vi forklart hvorfor det lukter ulikt av hver promp, hvorfor vi har forskjellige hårfarger, og hvorfor vannet samler seg i dråper når det ligger mot plast.

Biljard og naturvern

Boka har også noen interessante innslag av forskningshistorie. Tidligere ble biljardkuler laget av elfenben, og jakten på en erstatning førte fram til celluloid og senere oljebasert plast. Plasten ble altså oppfunnet av naturvernhensyn, og det er jo litt av et paradoks. Hvis du har wi-fi hjemme i stua skal du også vite at dette finurlige signalsystemet ble oppfunnet fordi noen forskere ville måle om det var små svarte hull i lufta rundt oss. Det er også interessant å få vite at en spesiell glasstype, trinititt, blir skapt av ørkensand som smelter i varmen fra atombomber, og har fått navn etter prøvesprengningen Trinity.  Men det er litt forvirrende når vi samtidig blir forklart at verden stoppet å sprenge atombomber så tidlig som i 1958, det gjaldt vel bare bomber i ørkensand?

Vi må vende tilbake til det som er skikkelig vanskelig, og det er mange eksempler i denne boka.  Begrepene tid, rom, bevegelse og tyngdekraft kan fortsatt ikke forklare hvorfor Newton fikk et eple i hodet. Og hva er entropi, bør universets tiltagende uorden bekymre oss? Forfatteren forsker selv på proteiner, og på sitt spesialfelt er han grundig, men også omstendelig. Johan Olsen går ut i bred spagat med en formidlerstil som tar raske skift mellom barnetimeonkel og forsker. Men en forsker kan ikke avbryte sin egen forklaring med en vits. Ved flere anledninger må han derfor støtte seg til det tørre fagstoffet han så tydelig prøver å omgå.

Humor og karakter

Vi kan forstå den innskutte fortellingen om hvalen. Den var egentlig et landdyr, kanskje en slags flodhest, men så ble den lei av livet på land og krabbet tilbake i havet. Men i de aller vanskeligste spørsmålene ender gjerne forklaringen med en beskrivelse av strukturmodellen for det aktuelle molekylet. I ett tilfelle har et smaksstoff i kaffe en molekylmodell som tilfeldigvis likner på en kaffekopp, en slags pussighet som ikke gjør oss noe klokere.

Det hjelper heller ikke at flere av illustrasjonene i boka fremstiller slike kjemiske forbindelser, og det bringer oss til bokas visuelle uttrykk. Illustratør Thomas Hjorthaabs tegninger står som en påle, treffer både med humor og karakter, og kunne fint klart seg uten visuelle konkurrenter. Andre bilder og plansjer styrker sjelden det faglige, og bidrar mer til rot enn oppklaring. Spesielt hodeløst er det å gjengi en vakker plansje av naturfagkunstneren Adolphe Millot i så lite format at det er umulig å lese den.

Lever i symbiose

Det er riktig at barn blir trigget av utfordringer, og det er en litt pussig trend at flere faktabøker nå er mer krevende enn skolens fagbøker.

Forfatter Johan Olsen er gjennomgående entusiastisk, men legger lista for høyt i flere tørre og tunge forklaringer. Det betyr ikke at boka er skivebom, men at selve sjangeren baserer seg på den digitale verdensvevens tilstedeværelse. Denne type barnebøker lever i en symbiose med andre fagkilder. Du sitter igjen med noe kuriøs kunnskap, men mest av alt stiller boka spørsmål, og gir deg hint om hva du kan forske videre på.

Så hvordan skal vi tegne et egg? En tegning prøver å forklare oss hvordan vi skal konstruere formen på et hønseegg, men er faktisk ikke så lett å forstå. Denne tegningen blir dermed litt symptomatisk for mye av innholdet i denne boka. Denne anmelderen har også googlet «how to draw an egg», men er fortsatt frustrert.