Leken miks av bæsj og politikk
Boktittel: Brødrene Bæsj og verdens mektigste hentesveis
Forfatter: Emma Therese Hansen
Illustratør: Tora Marie Norberg
Forlag: Figenschou
Årstall: 2018
Antall sider: 52
Kroppslige funksjoner er et tema som aldri går av moten, og som også kan være lett å ty til for å få unge lesere på kroken. Bildeboka om Brødrene Bæsj trekker inn både storpolitikk og moderne kunst, men har få andre ambisjoner enn å underholde.
Emma Therese Hansen har tidligere utgitt en fagbok for barn, og har arbeidet som journalist og redaktør. Tora Marie Norberg har illustrert mange bøker og også laget kortfilmer.
Hansen og Norberg har laget sin første bok sammen, og her gir de seg alle former for bæsj og promp i vold. Tabuene rundt kropp har for lengst falt i barnelitteraturen, det er ikke få barnebøker som har «bæsj» i tittelen. Det er naturligvis et emne som alltid vil fascinere, og det kan være nærliggende å tenke at det er et lettvint frieri til fnisende barnelesere.
Lite logisk, men leken handling
Og Brødrene Bæsj nekter seg ikke noe. Fortellingen er mildt sagt lite troverdig (NB! Her spoiles hele handlingen). En bæsj (Billy) sover ti dager i telt for å få et glimt av president Promp. Billy Bæsj blir tråkket på og havner i håret til president Promp. Storebrødrene Benny og Bjartmar Bæsj får tilfeldigvis se Billy i presidentens hår i en kikkert og bestemmer seg for å redde lillebroren. De mener at den beste måten å finne presidenten og dermed broren på er å finne veien til doskåla hans via kloakken.
Etter forviklinger i kloakken dukker de bokstavelig talt opp i presidentens do. Presidenten setter seg på do, og vips blir en liten babybæsj født. Nå viser det seg at Billy Bæsj har havnet på kunstmuseum og blitt kjendis. Benny og Bjartmar prøver å komme inn på museet, men prisen stinker, og brødrene snur. Nå har bæsjene mulighet til å ringe hverandre, og etter en forvirret samtale bryter brødrene seg inn på museet om natta for å redde lillebroren som egentlig trives som kjendis og ikke vil bli reddet. Når de endelig får tak i Billy, kommer en kunstsamler og byr to millioner for kunstverket med broren og hentesveisen. Storebrødrene selger lillebroren, og kunstsamleren forsvinner i en stjålet pedalbåt. Etter en ulykke drukner president Promps hentesveis (som nå er løsrevet fra presidenten), og lillebror Billy flyter i land. Så vender de tre brødrene tilbake til kloakken med penger og ære.
Det er altså ikke logikk og tradisjonelle fortellerkonvensjoner som bærer denne boka. Det er humor og lekenhet, både i tekst og bilde.
Tora Marie Norbergs illustrasjoner står utmerket til teksten. Det må være en utfordring å ha tre bæsjer som hovedpersoner, men desto morsommere å leke seg med karikaturer av maktpersoner fra politikk og forlagsverden. Norberg tegner også inn både Facebook, Instagram, Twitter og Snapchat, og lekne referanser til moderne kunst. Bildene hennes har mye farger, og som regel fart og retning. Bildet fra doskåla der president Promps hårete rumpe skygger for lyset og to febrilske bæsjer svømmer rundt, er ubetalelig.
Politisk satire
Den lett gjenkjennbare president Promp, spiller en stor rolle i boka. Han og hentesveisen får passet påskrevet, de finner på mye dritt, han er en drittsekk og han får Den-store-pissprek-prisen. For Billy Bæsj er han riktignok en helt. Den originale president Trump er verdenskjent, også blant barn, så denne satiren går hjem. En kan spørre seg om en barnebok som gjorde narr av Erna Solbergs væremåte og framtreden hadde sluppet ut på det norske markedet.
En del av referansene er myntet på de voksne leserne, særlig de som har med kunst og forlagsverden å gjøre. Noen blir også forklart, som for eksempel «hentesveis», som vel de færreste barn har noe forhold til. Det lekes med referanser til andre tekster, som hentes inn der det passer. Det kan være gamle barnesanger, som Billy Boy, og en lengre passasje er basert på Karius og Baktus, der brødrenes fiende naturlig nok er dobørsten.
Som seg hør og bør preges boka av språklig lek med kroppslige funksjoner som tema. Det er også mange dialoger med et røft og muntlig preg.
Bæsj har bred appell
Jeg syns ikke boka er rasende festlig, men jeg er heller ikke i målgruppa. Jeg setter pris på språklig lek, men det blir litt for mye drittprat etter min smak. Derimot holdt min niårige testmedleser på å le seg ihjel flere ganger og delte sangen om de syv tissetrengte søstrene på skolen. Selv småsnerpete mødre må anerkjenne bæsjens brede appell. Boka egner seg ypperlig for voksne og barn å lese sammen, og den passer for barn fra seks til ti år. Jo eldre de er, desto flere referanser får de med seg. Og naturligvis er den «dritlett å lese!» som baksideteksten lover.