Lengselen etter «noe mer»

Men hvis jeg absolutt må velge, så må det bli noe av Thore Hansen. Mannen bak illustrasjonene til Ruffen. Jeg var fullstendig bergtatt av tegningene hans, og fant fram til bøkene hans fordi jeg fulgte krusedullene fra bøkene til Bing og Bringsværd som ledet meg rett til en tynn liten flis av en bok. Lyset fra heksas hus.  Jeg tror jeg leste den stående i biblioteket, rett ut fra hylla.

Alle bøkene til Thore Hansen er fulle av lengsel, eventyr og en slags hverdagslig mystikk. Han klarer å skape en virkelighet som på naturlig vis har plass til skipbrudne utenomjordiske vesener, motorveier som blir til elver og en bensinstasjon som fylles opp med gyngende besteforeldre.  Det er små eventyrlige fortellinger som traff meg rett i min egen romantiske lengsel etter noe mer.

Det flytter inn en heks i gata til Thomas, Willy og Vera (!). Og ikke lenge etter begynner det å skje merkelige ting. Det kommer ikke regninger lenger, og Paulsen som aldri har fått en fisk i hele sitt liv får plutselig fiskelykke. Hver kveld sitter Thomas i vinduet sitt og ser hvordan det lyser ut av vinduet i heksas hus, og en ettermiddag blir Thomas, Willy og Vera invitert inn av heksa. Hun forteller at de første skapningene på jorda var Bhenonere. Bheonerne er alle de fantastiske skapningene som vanligvis befolker eventyr og historier, men egentlig var de altså de første skapningene på jorda. En kveld etter at heksa har forsvunnet sniker de tre vennene seg inn i huset hennes. Heksa er borte, men under loftstrappa siver det ut sollys. Thomas, Willy og Vera går inn under trappa og befinner seg plutselig ute i et stort og fremmed landskap. Der møter de heksa som tar dem med til det store Bheonerriket som viser seg å være et gigantisk tre. I treet lever Bhenonerne, og Thomas kjenner at han har kommet hjem. Dessverre for Thomas kan de ikke bli der, heksa følger dem tilbake, og forteller Thomas at han for alltid kommer til å lengte til Bheonerriket. Det gjør han også. Resten av livet stirrer han ut i mørket, og håper at han en dag igjen skal få se lyset fra heksas hus.

Jeg husker at jeg identifiserte meg voldsomt med Thomas, og i mange år var jeg ekstra oppmerksom på kriker og kroker. Da jeg satte meg ned for å skrive dette, kom jeg plutselig på at det treet jeg alltid skribler i notisblokka på langtekkelige møter er Bheonertreet. Dessuten har jeg aldri sluttet å lete etter portaler. Det er bare noe jeg sier for at ingen skal tro jeg er helt pling i bollen.

Boka fins tilgjengelig hos Nasjonalbiblioteket i bokhylla.no.

Vera Micaelsen er faglig leder for Den kulturelle skolesekken og avgangsstudent ved Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning. Hun sender stafetten videre til animatør og bildebokskaper Elin Grimstad.