Tittel: Tanntrøbbel
Tekst: Anna R. Folkestad
Forlag: Samlaget
Årstall: 2015
Antall sider: 36

Lettlest tanntrøbbel

Møt Besta og Bo i en humoristisk, men ujevn lettlestbok om en trøblete tann.

Tanntrøbbel for Besta

Anna R. Folkestad har tidligere utgitt bildeboka Henrik And og bildebokserien om Unni og Gunni. For Unni og Gunni reiser fikk hun Nynorsk Barnelitteraturpris for 2012. Nå har hun skrevet og illustrert lettlestboka Tanntrøbbel, som inngår på nivå 1 i Samlagets Leseland-serie for barn som lærer å lese.

Trøbbel med tenner er nok et tema mange 5-6-åringer i tannfellingsalderen gjenkjenner – og tenner kan altså by på problemer for de gamle også! I hvert fall er det Bestas vonde tann denne boka handler om, og hvordan den skal komme ut av munnen hennes på best mulig måte. Bo hjelper til så godt han kan med Besten på sidelinjen, men til Bestas fortvilelse ender de allikevel hos tannlegen til slutt. Etter råd fra Bo som mener det kan hjelpe på nervøsiteten hennes å synge, stiller Besta seg opp på en stol på venteværelset hos tannlegen og synger for full hals – og tråden som er festet rundt tanna hennes etter Bos forsøk på å få den ut, vikler seg inn i en snurrende vifte i taket – og vips – så er tanna ute helt uten tannlegens hjelp.

Ujevnt handlingsforløp

Det er begrenset hva det er plass til i et lettlestformat, og det er en kunst å skape et godt og fengende handlingsforløp som ikke blir verken for banalt eller for avansert, slik at den totale leseopplevelsen er inspirerende, og leseinteressen stimuleres og opprettholdes hos barn som lærer å lese. Handlingsforløpets kompleksitet skal også passe det språklige nivået, og illustrasjoner og tekst skal supplere hverandre for å hjelpe barneleseren med å avkode handlingsforløpet.

Språket i Tanntrøbbel er enkelt og tilgjengelig, og det er mellom 5 og 10 hverdagslige ord på hver side, som hovedsaklig utgjør korte konstateringer, spørsmål og svar. Nye lesere kan derfor henge med i teksten uten å støte på store utfordringer rent språklig. Men selve handlingsforløpet opplever jeg som litt haltende, selv om det egentlig er veldig ukomplisert for en voksenleser. Dette kommer av at handlingen har for høyt tempo og at det springes videre fra de ulike delene av handlingsforløpet til de neste, før de får etablert seg ordentlig. Konsekvensen er at handlingen fremstår litt overflatisk og ujevn noen steder. Jeg savner også mer trøbbel, når tittelen nå en gang er Tanntrøbbel; det ville være spennende om Bo forsøkte å hjelpe Besta med å få ut verketanna på mer enn én måte, slik at tanntrekkingsproblematikken fikk mer plass – eller at Besta ikke ble funnet med en gang når hun gjemmer seg for å slippe å dra til tannlegen. Handlingen blir også uklar f.eks når Bo har funnet Besta bak en busk, og neste bilde viser at de tre sitter i en bil, hvor Besten sier «No køyrer vi!». En oppmerksom leser med klart overblikk vil forstå at dette henviser tilbake til tannlegebesøket Besten foreslo noen sider tidligere, men for et lesende barn kan det muligvis bli uklart hvor de er på vei hen.

Hvis de ulike delene av historien fikk etablere seg mer i handlingen, eventuelt ved hjelp av enkelte gjentakelser, noen få ekstra forklaringer eller illustrasjoner, ville det også passe bedre til det enkle språklige nivået teksten ligger på, og dermed også lette forståelsen for handlingsforløpet. Boka beskjeftiger seg jo med handlinger og temaer for de aller yngste, som skal kunne følge med hele veien.

besta gruer seg

 

Ekspressive illustrasjoner

Mens tekstmengden er liten så lesebyrden skal være overkommelig, fyller illustrasjonene til gjengjeld hele bildet på alle sidene. Folkestads illustrasjoner er enkle og todimensjonale, fargebruken er sterk, og det er kun få detaljer som får plass. En god detalj i boka er at verketanna gjennom hele historien har en rød tråd festet rundt seg. Denne tråden dingler ut av Bestas munn og understreker at verketanna er handlingens røde tråd og «hovedperson». Når tanna endelig er ute henger den også som et smykke og personlig trofé rundt Bestas hals, og er en morsom detalj hvis man oppdager den. Besta er også den karakteren som trer tydeligst frem med sin personlighet og sine særegenheter gjennom illustrasjonene, og hun vil nok appellere til mange barnelesere med sine artige innfall og sin fargerike klesstil.

Jeg stusser dog litt over at karakterenes uttrykk i mange av illustrasjonene er svært ekspressive, og at de noen steder virker unaturlig begeistrede eller stivnede i uttrykket, også når man tar situasjonens «alvor» i betraktning. F.eks smiler Besten når Besta gruer seg til å dra til tannlegen, og når Besta «sniker seg ut av vinduet» fordi hun ikke vil til tannlegen, kan man se at hun åpenlyst og smilende hopper ut av vinduet med armene til værs. De stivnede og dels overdrevde ansiktsuttrykkene bidrar dessverre til at handlingsforløpet også gjennom illustrasjonene får et noe overflatisk preg. At stemning i tekst og illustrasjoner ikke samsvarer helt, kan potensielt også være forvirrende for de barna som benytter seg av illustrasjonene som hjelp til å avkode teksten.

besta stikker av

 

Tivoli og sukkerspinn

Tanntrøbbel er ukomplisert og humoristisk lesning som nok først og fremst vil bidra til lesemestring hos de yngste, uten at det tematiske eller språklige byr på stor motstand. Men jeg savner som nevnt at handlingsforløpets ulike deler får mer plass og betydning, så boka også som helhet får mer tyngde innholdsmessig – selv om det er en lettlesningsbok med begrenset format. Dette gjelder også bokas avslutning; det er en veldig fin og finurlig vri at Bos råd om å synge ble Bestas redning tross alt, og at det er når Besta glemmer alt om tanna, at situasjonen løser seg. Det er det første tidspunktet i boka hvor Besta senker skuldrene og ikke bekymrer seg for tanna, og det er også da tanntrøbbelet slutter. Det kan det være litt lærdom i! Denne lille scenen hadde vært fin å gi større plass, og det kunne med fordel vært spunnet mer på dette poenget. – Men verken Besta eller leseren kommer i kontakt med den potensielle lærdommen som finnes i episoden, for siste side i boka viser Besta som vil videre til tivoli og sukkerspinn når tanna er trukket og problemet er løst. Denne avslutningen overskygger dessverre den lille aha-opplevelsen og de små innsiktene som tross alt finnes i teksten.

Jeg sitter derfor igjen med en følelse av at det mangler noe som beveger seg ned under overflaten av handlingsforløpet i boka og som åpner opp for små refleksjoner eller betydningslag – om så bare de helt subtile. Dette kunne kanskje ha bidratt til en rikere og mer inspirerende leseopplevelse for barneleseren, og skapt grobunn for refleksjon og interesse.

Det språklige nivået i lettlestsjangeren er tilpasset nye leseres leseferdigheter, og derfor er det ikke så ofte at lettlestbokas litterære styrke ligger i det rent språklige. Det betyr at handlingens innhold og leseopplevelsen som helhet blir det som skal berike og inspirere barneleseren, slik at lettlestbøkene ikke kun skal bidra til lesemestring, men også gi mersmak på litteraturens verden. Og det er her jeg er redd for at Tanntrøbbel faller igjennom. Som lettlestbok kan den være et godt redskap til å trene leseferdigheter – men det høye tempoet i boka som forhindrer at det som introduseres rekker å feste seg i leseren, samt det noe overflatiske og springende handlingsforløpet, gjør at boka som helhetlig leseopplevelse ikke engasjerer og derfor oppleves som for enkel og uforløst.

besta sukkerspinn



Skrevet av:

Ingen kommentarer.

Legg igjen en kommentar

Legg inn din meaning her. Vær hyggelig. Din e-post vil holdt anonym.