Lewis, Clive Staple: Legenden om Narnia: Løven, heksa og klesskapet

Legenden begynner

Jeg har vokst opp i et hjem med stor kjærlighet til litteraturen. Og nå som jeg sjøl har blitt voksen, er denne kjærligheten noe jeg vil fortsette å bære med meg. Fordi det å kunne lese, det er noe av det flotteste vi lærer. Når du kan lese, kan du rives med i så mange verdener, i fabler og fortellinger, til fjern og nær, langt tilbake i tid og langt framover. Jeg tror det er derfor jeg alltid har hatt lyst til å bli forfatter.

Jeg har mange minner fra barndommen som knytter seg til litteratur. Det sterkeste er uten tvil Farvel, Rune. Et av de morsomste er Den vesle vampyren. Et av de mest spennende er Heksene og Brødrene Løvehjerte. Og det mest fantastiske er Legenden om Narnia.

Narnia-serien består av sju bøker, som alle er flotte, men det er noe helt spesielt med Løven, heksa og klesskapet. Det var mitt første møte med Narnia, en verden som skilte seg fra alt annet jeg tidligere hadde lest. Måten Lucy kommer inn i Narnia på, gjennom klesskapet med de tunge vinterfrakkene, faunen Mr. Tumnus som hun møter ved gatelykta, som tror hun er fra landet Tommer Ommet og byen Kles Kapet, som tar henne med hjem og ikke klarer å levere henne til heksa Hvit, sjøl om det er det han skal gjøre. Han er for snill. Og Lucy returnerer gjennom skapet etter mange timer bare for å oppdage at det ikke har gått et sekund i vår verden.

Kampen mellom godt og ondt
Det er konflikter mellom de fire søsknene gjennom store deler av boka. Peter er den eldste og ansvarsfulle, Susan den rolige, Edmund den motvillige og Lucy er den gode og ærlige. Det er også hun jeg opplever som bokas hovedperson. Tidlig etableres Edmund som gretten og upålitelig. Da han, etter å ha vært i Narnia med Lucy og møtt heksa Hvit, benekter at han har vært der, veit vi lesere at han er på feil side. Kampen mellom de fire blir på godt og ondt, men likevel foregår store deler av konflikten inni Edmund. Han er på sett og vis sin egen største fiende, med sin egoisme og ubetenksomhet. Trøsten er at Edmund skjønner hva som er rett og galt – men da er det kanskje for seint.

I Narnia er det heksa Hvit som hersker. Hun kjører rundt i sleden sin og lager evig vinter i riket, hun har sitt eget hemmelige politi, ulvene, med Maugrim i spissen, og tystere blant alt fra trær til småfugler og fabeldyr. Heksa Hvits største fiende er den gode løven Aslan. Når de fire barna kommer til Narnia, er også Aslan på vei tilbake. Isen begynner å smelte, det blir mildere. Fuglene kvitrer igjen, og trær og blomster får knopper. Isriket til heksa Hvit trues av de fire uskyldige, som viser seg å få en avgjørende rolle i Narnias historie. Ikke minst er hun truet av den gode Aslan, den egentlige kongen av Narnia. Som det står i boka:

Når Adam og Eva et avkom har fått

som sitter på tronen i Cair Paravel slott

er ondskapens tider over for godt.

Å lese Narnia
Boka er lett å leve seg inn i. Og helt fram til BBC-serien blei sendt på NRK på midten av nittitallet, hadde jeg mine egne, helt tydelige bilder av hvordan det var i Narnia. Isheksa og den stolte Aslan, kentaurene, faunene, dvergene, enhjørningene, barna, den gamle professoren og klesskapet – som en port ut av vår verden og inn i den neste. På mange måter er Narnia en parallell verden.

Budskapet i boka kommer an på hvordan en leser. Da jeg var lita var det enkelt; det var rett og galt, godt og ondt. Det var Mr. Tumnus som valgte det rette og blei straffa av heksa Hvit, og som måtte innta sin posisjon som steinfigur i hennes slott. Det var Edmund som var slem, og Lucy som var snill. Og Aslan, han var skummel og fin på samme tid.

I dag er det ikke fullt så enkelt. Mr. Tumnus er en viktig skikkelse, fordi han nekter å tyste om at Evas døtre og Adams sønner har kommet inn i riket. Edmund er ikke lenger direkte slem, han er mangefasettert. Og Lucy er kanskje ikke bare snill, men mest moralsk og kanskje litt strebende på sin jakt etter sannhet. Men det viktigste er Aslan. Han er ikke bare en konge, men også en gudeskikkelse, eller Narnias Jesus. Han gir sitt liv for Edmund, gjenoppstår og hjelper de fire barna med å vinne kampen over heksa Hvit og hennes onde medhjelpere. Og Aslans pust fører til at alle hennes steinfigurer våkner til live. Det gode seirer.

Lykkelig slutt
De fire barna blir krona til konger og dronninger over Narnia etter krigen, og tilnavna de får som regenter mot bokas slutt symboliserer hva de står for og hvilke egenskaper de har; Peter den Strålende, Susan den Godsinnete, Edmund den Rettferdige og Lucy den Tapre. Og som de sier – en gang konge eller dronning i Narnia, alltid konge eller dronning i Narnia.

Det er alltid en lettelse å lese den siste sida i Løven, heksa og klesskapet. Det gikk bra denne gangen også! Men det er fortsatt like spennende, mest fordi boka tillater ens egne bilder og tanker, ens egne historier om herr og fru Bever og om bakgrunnen til Mr. Tumnus, om slottet Cair Paravel, de djupe skogene, om slaget, fabeldyra, heksa og løven. Og ikke minst om den gamle professoren som med et glimt i øyet ber Peter og Susan om å tro på Lucy – tro at det virkelig er et land bak klesskapet i det tomme rommet. Og det gjør de, og like etter stikker de seg på barnålene bak vinterfrakkene og kjenner det kalde gufset oppover ryggen. Legenden om Narnia er i gang.