Mitt barnebokminne - av Kjersti Scheen, forfatter
Caghipanerne på krigsstien
Bab Lian

Damm 1951

Lian, Bab: Caghipanerne på krigsstien

Lesing og liksomlek

Litt etter tente delawarene leirbålet og slo seg ned for å spise kvelds. Kloke Ugle skjenkte i ”matwa”, en drikk som var kokt av mjødurtblader og sisselrot. Den hadde en eiendommelig, litt søt og emmen smak. Skogblomsten gjemte ansiktet bak sin bolle mens hun kikket forsiktig rundt i kretsen.

Dette er fra boka om de to stammene caghipanerne og delawarene, som er dødsfiender og bruker dagene til å spionere på hverandre, lure hverandre og utkjempe drabelige kamper. Men i virkeligheten er Skogblomsten, Blå Drage, Store Ørn, Kloke Ugle og alle de andre indianerne fettere og kusiner på sommerferie sammen på landet. De kjeder seg etter lange dager med regn. ”Vi leker en ordentlig indianerlek for en gangs skyld!” sier Fredrikka. Og det gjør de. De bygger hver sin landsby i skogen. De må klare seg med det lille de tok med ut i starten, og skal helst bruke det de kan sanke i skog og mark, eller fiske i vannet. Det er ikke lov til å si ”fritt” og dra hjem, og hardt går det for seg og skummelt blir det, særlig da to fremmede indianere ganske uventet dukker opp.

Det var noe å dagdrømme om for en ivrig liksomleker. De tok leken på alvor. De dro ikke hjem!

Nå kunne det riktignok også gå livlig for seg i Nordseterskogen hjemme. Guttene var i flertall, og bygde leken på lesing av andre ting enn meg, bladene Texas og Vill Vest var særlig populære. Da var det fristende for en stakkar å rope fritt, jeg må hjem og spise! når en ble dratt for hardt i flettene.

Jeg tror neppe at jeg hadde vært en så ivrig liksomleker om jeg ikke hadde lest bøker som Caghipanerne på krigsstien (jeg holdt på helt til jeg ble 14, da jeg sømløst gikk over til å være kjæreste med cowboyene i stedet), men jeg tror jammen ikke jeg var blitt forfatter, heller!

Vi takker Norsk barnebokinstitutt for avbildingen av forsiden. Boka fins i deres samling.



Skrevet av:
Kommentarer