Lindgren, Astrid: Ronja Røverdatter

Uredd ut i skogen

Jeg har lenge vært usikker på om jeg i det hele tatt opplevde Ronja Røverdatter som bok da jeg var barn. Jeg har alltid tenkt på Ronja slik hun er i Tage Danielssons film fra 1984 (spilt av Hanna Zetterberg, som seinere ble riksdagsmedlem for Vänsterpartiet i Sverige). Men nylig leste jeg boka på nytt, og gjensynet med Ilon Wiklands illutrasjoner brakte fram minner som feide all tvil unna. Det må ha vært boka først, lest av pappa på sengekanten.

Ronja var nok noen år eldre enn meg da jeg først ble kjent med henne. Jeg er ikke helt sikker på om jeg ville bli som henne eller bli sammen med henne. Jeg beundra henne for motet: uredd gikk hun ut i skogen for å leke og gjøre seg kjent, til tross for villvetter, grådverger og andre farer. ”Hit med lite farligheter!” ropte hun, og oppsøkte alt pappa Mattis hadde advart henne mot. ”Hvordan kan jeg passe meg for elva, hvis jeg ikke er ved elva?”

Dessuten var hun litt søt, som man forsiktig kunne innrømme for seg selv da man var 8 år og hadde merka den merkelige klibringa som kunne oppstå når man så visse jenter. I ettertid skjønner jeg at det var derfor jeg var litt irritert på Birk, røverungen fra erkefiendens bande, som hun blir hemmelig venn med. Da jeg så filmen skjønte jeg ikke helt hva hun så i den røverrampen med røde krøller.

I det siste har det vært etterlyst jentehelter i barnelitteraturen, og selv om Ronja Røverdatter ikke akkurat er ferskvare (boka kom i 1981), har Ronja en del egenskaper som gjør henne ypperlig som feministisk forbilde den dag i dag. Hun er uredd, kjapp i replikken, morsom og rettferdig (men ikke på den irriterende barne-tv-måten). Historien om et forbudt vennskap mellom en gutt og en jente fra to fiendefamilier er dessuten evig aktuell.

Nå i voksen alder blir jeg særlig grepet av skildringa av forholdet mellom Ronja og foreldrene: mamma Lovis og pappa Mattis. Lovis er den barskeste av alle i røverborgen, og kommer selv gående fra fødselen med Ronja i hendene. Som så mange andre mødre i konfliktsituasjoner, er det hun som taler fornuftens sak når Mattis blir iharnisk over fienden Borka. Pappa Mattis har heftige raserianfall og et voldsomt temperament, men også en sterk og rørende kjærlighet til Ronja.

Fortsatt kommer Ronja Røverdatter veldig høyt opp på topp-ti-lista mi, både over bøker og filmer. Det er en barnelitteraturens Romeo og Julie. At den ikke er gitt en plass i Bokklubbens barnebokkanon, er en gåte.